|
<center><table{| cellspacingalign=2 cellpadding=0center style="border-spacing: 2px; padding: 0px; margin-bottom: 0.5em; width: 730px; border: #99B3FF solid 1px">
<tr><td! colspan=3><center>''' | [[Wikipedia:Babel|Babel brukerinformasjon]]'''</center></td></tr>
|-
<tr><td width=240px>{{Bruker de}}</td>
<td| width=240px> valign=bottom | {{Bruker no#babel:plain=1|de|sv-32}}</td>
<td| width=240px> valign=bottom | {{Bruker en#babel:plain=1|no-4|nn-31}}</td></tr>
| width=240px valign=bottom | {{#babel:plain=1|en-3|la-1}}
<tr><td>{{Bruker sv-2}}</td>
|}
<td>{{Bruker nn-1}}</td>
<td>{{Bruker la-1}}</td></tr>
</table></center>
<p> </p>For avsluttede diskusjonstråder se arkivene:
For avsluttede diskusjonstråder se arkivene:
* [[Brukerdiskusjon:Hanno/Arkiv 1|Arkiv 1]] (2005–2007)
* [[Brukerdiskusjon:Hanno/Arkiv 2|Arkiv 2]] (2007–2009)
* [[Brukerdiskusjon:Hanno/Arkiv 3|Arkiv 3]] (2009–2015)
<p> </p>
== Art kontra hybrid ==
Hei du! Har stusset litt over artikkelene om [[art]]er og [[hybrid]]er, som blir motstridene i sine forklaringer. Føler ikke at jeg er rette person til å gi en forklaring på dette, men kanskje du kunne kikke litt på det og ta med en kort forklaring på dette på beskrivelsen av art? Slik jeg har forstått det kan ikke egnetlig ulike arter pare seg å få avkom, selv om de er nært beslektet (?). Allikevel har vi altså fenomenet hybrid, der [[genflyt]] jo skjer og avkommet i visse tilfeller blir levedyktig (?). [[Bruker:Tbjornstad|Tbjornstad]] 28. nov 2005 kl.10:06 (UTC)
:Hei. Opplysningene er ikke nødvendigvis motstridende. Ved en parring mellom hest og esel, der avkommet er sterilt, eller mellom løve og tiger, der barnebarna er sterile, skjer det ingen genflyt mellom artene. Det «flyter» sant nok gener fra både løve og tiger ''i avkommet'', men det flyter ingen gener verken ''fra'' tiger- ''til'' løvepopulasjonen eller omvendt, fordi hybridavkommet er en genetisk «blindvei». Sånn sett er opplysningene som er gitt i [[hybrid]] og [[art]], fullt forenlige.<br>Det hender imidlertid også at artshybrider er fruktbare både i første generasjon og senere. Det er to mulige årsaker til dette. Den ene er rent semantisk (eller konsepsjonelt): Populasjonene ''blir betegnet som'' arter (f.eks. fordi biologen som har valgt å kalle dem ''art'', har brukt et annet artsbegrep enn det biologiske), men ''er'' ikke arter sett med «naturens egne øyne». Den andre årsaken, som også kan forekomme når man bruker det biologiske artsbegrepet, er at forplantningsbarrieren mellom to arter bryter sammen. Populasjonene har mao. vært «gode arter» i noen titusen år, men på et tidspunkt slutter isolasjonsmekanismen å virke. (Dette forutsetter at isolasjonsmekanismen kun var prezygotisk, f.eks. atferdsbetinget.) Da kan to arter teoretisk sett smelte sammen igjen. Dette skjer ofte med domestiserte arter, i og med at de naturlige atferdsmønstrene inkl. partnervalget ofte degenererer.<br>Besvarer det spørsmålet? [[Bruker:Hanno|Hanno]] 28. nov 2005 kl.18:02 (UTC)
::Nesten! Det gjenstår imidlertid å få klarhet i f.eks. hybridiseringen mellom gråulv/prærieulv og de andre ulvearten. De passer liksom ikke helt inn i teorien, siden slike hybrider jo blir forplantningsdyktige alle veier. Er artsbegrepet dratt for langt på dette området eller er det i ferd med å bryte sammen? [[Bruker:Tbjornstad|Tbjornstad]] 28. nov 2005 kl.22:15 (UTC)
:::For å kunne svare på dette, må man nesten ha detaljkunnskap om de artene det gjelder. Og det har jeg ikke i ulvenes tilfelle. Hvis de har alltid har hybridisert, er det mest sannsynlig snakk om at artsbegrepet som ble brukt i beskrivelsen av disse artene, ikke kan ha vært det biologiske. Hvis det er et relativt nytt fenomen, og man er rimelig sikker på at de ikke har hybridisert tidligere, så kan en artsbarriere ha brutt sammen. Til slutt er det også mulig at de to artene/populasjonene skilte lag for såpass kort tid siden at de ikke har «rukket» å bli fullstendig isolert. Da er de på vei til å bli to arter, og i en overgangsperiode på noen få titusen år kan spørsmålet «én eller to arter» ikke avgjøres éntydig. Genflyt er i så fall fremdeles mulig, men skjer bare på et lavt nivå (nærmere bestemt så lavt at det ikke kan bremse divergerende evolusjon i de to artene/populasjonene) og med avtagende hyppighet. Hvis det er dette som ligger bak, trenger man bare å vente noen titusen år til for å få klarhet... :) [[Bruker:Hanno|Hanno]] 28. nov 2005 kl.22:31 (UTC)
::::Det kan vel kanskje være snakk om en artsbarriere som er i ferd med å sprekke, men vi får vente noen tusen år på svaret da ;-) Takker! [[Bruker:Tbjornstad|Tbjornstad]] 29. nov 2005 kl.18:25 (UTC)
:::::Arter og systematikk hos ''Canis'' er uvanlig uoversiktlig. Alle artene ser ut til å kunne få fullt ut fruktbart avkom med alle, likevel forblir gråulv, rødulv og prærieulv egne arter i USA. Problemet dukker opp når det kommer tamhund inn i systemet. Det ser ut til at artsbariærene hos ''Canis'' rett og slett er sosiale. Tamhund mangler det som holder dem fra hverandre (preging i ung alder?) og gjør at artsbariærene bryter sammen. Art versus ikke art er desuten ikke noen absolutt verdi. Det finnes alle avskyggninger fra samme art til to arter, med mer eller mindre leve- og forplantningsdyktig avkom, og artsbariærer som skyldes alt fra sosial adferd til mekansiek artsskiller (slik som kjønsorganene hos en del insekter). [[Bruker:Petter Bøckman]]. 30. mai 2007
:::Nettopp. Det er forenlig med at artsbarrieren har brutt ned etter å ha eksistert. Det er også helt korrekt at overgangen fra én til to arter er flytende. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 9. jun 2007 kl. 22:22 (CEST)
:::::Jeg har ryddet og fyllt ut [[hybrid]]-artikkelen.[[Bruker:Petter Bøckman|Petter Bøckman]] 16. jul 2007 kl. 12:21 (CEST)
:::Fint. Resultatet ser bra ut. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 16. jul 2007 kl. 20:36 (CEST)
== Taksoboks ==
Hei.
Ser at du har vært med å laget malen for [[Wikipedia:Taksoboks]]. Er det riktig at "norske navn" "utbredelse" "habitat" etc skal starte med liten bokstav, og hvorfor?
Hilsen [[Bruker:Tobbis|Tobbis]] 10. oktober kl.7:08 (UTC)
:Hei. Det står slik i [[Wikipedia:Taksoboks|veiledningen for taksobokser]]. Hvis det er stemning for å endre det, kan det selvfølgelig tas opp på den respektive [[Wikipedia-diskusjon:Taksoboks|diskusjonssiden]]. Grunnen til at det i sin tid ble slik, er at norske navn, utbtredelse, habitat osv. kommer etter et kolon, og at ord etter kolon skrives med liten forbokstav, med mindre de utgjør en fullstendig setning (noe de i en taksoboks vanligvis ikke gjør). Den regelen ser jeg i utgangspunktet ingen grunn til å fravike, men hvis særlige (f.eks. stilistiske?) grunner taler for det, kan det som sagt diskuteres. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 10. okt 2006 kl. 20:44 (UTC)
::Hei. Personlig synes jeg det er penere at man også starter med stor bokstav i høyre kollene, slik som det for eksempel er gjort i [[Jondal]], selv om malen: ”Infoboks_kommune” sier noen annet. [[Bruker:Tobbis|Tobbis]] 10. okt 2006 kl. 21:20 (UTC)
== Taksobokser ==
Hei Hanno. Greit at du fjerne taksobokser på ikke-arter, men før du fjerne flere bør det lages en erstatningsboks som kan brukes. Slikt resultatet blir uten ligner det mer på vandalisme, siden mange lett tilgjengelige opplysninger forsvinner. [[Bruker:Tbjornstad|Tbjornstad]] 9. nov 2006 kl. 07:54 (CET)
:PS! Har laget en liten vri på dette (som noen sikkert kan gjøre mer elegant). I stedet for å fjerne taksoboksene på underarter, varieteter og raser, kan du ikke heller bytte ut «{{Taksoboks» med «{{Infoboks ikke-arter» og eventuelt «{{Taksoboks-art-med-inndeling» med «{{Infoboks ikke-arter-med-inndeling» og «{{Taksoboks-art» med «{{Infoboks ikke-arter-uten-inndeling»? Se forøverig [[hund]] og [[dingo]] for eksempler. [[Bruker:Tbjornstad|Tbjornstad]] 9. nov 2006 kl. 10:02 (CET)
Først: Jeg beklager hvis jeg har fjernet for mye. Jeg mener å ha sjekket at navnene og «delgruppene» også stod i hovedteksten før jeg slettet taksoboksene. Men det kan hende at det gikk litt for fort i noen av svingene. Jeg var egentlig innom i et annet ærend, nemlig å erstatte [[:Mal:Taksoboks-art-med-varieteter|taksoboksen for arter med «varieteter»]] med [[:Mal:Taksoboks-art-med-inndeling|taksoboksen for arter med inndeling]] (mest fordi den førstnevnte taksoboksen har gått ut, men også fordi ''[[varietet (biologi)|varietet]]'' ikke er i bruk i zoologien, bare i botanikken).<br>Når det gjelder saken – så er jeg ytterst skeptisk til taksobokser for enheter under artsnivået. Grupper over artsnivået (dvs. i den grad de er [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|monofyletiske]]) er naturgitte og objektive enheter. Menneskelig skjønn og subjektivitet kommer inn i saken når (eller ''hvis!'') man ønsker å dele ut [[kategori (biologi)|kategori]]er, f.eks. når man definerer [[rovdyr]] til å være en «[[orden (biologi)|orden]]» og [[kattedyr]] til å være en «[[familie (biologi)|familie]]». Men selve ''gruppene'' (altså rovdyr og kattedyr) eksisterer uavhengig av oss og av hvilke kategorier vi velger å dekorere dem med. Kategoriproblemet gjelder i like stor grad under artsnivået – dvs. at også «[[underart]]er», «[[rase]]r» og «varieteter» er klistrelapper som deles ut etter skjønn og behag, ikke etter [[vitenskap]]elige kriterier. '''Men''', og det er det relevante i denne saken, under artsnivået er ''ikke en gang gruppene objektive''. Eller i den grad de kan sies å gjenspeile noe naturgitt (f.eks. genetiske «likheter»), så er de ikke [[hierarki]]ske. Systematikk under artsnivå er derfor nødvendigvis skjønnsbasert, ikke bare fordi kategorier som «underart» og «rase» er vilkårlige, men fordi gruppene det gjelder også er vilkårlige og med like stor berettigelse kunne ha blitt definert på en annen måte.<br>Så når jeg er motstander av taksobokser for «underarter» osv., så er dette fordi taksoboksen forespeiler (a) en hierarkisk organisering av gruppene, og (b) at inndelingen og benevningen er allment akseptert og «riktig». Begge deler er imidlertid feilaktige under artsnivået. Når det f.eks. står at [[dingo]] «hører til: [[gråulv]], [[hundeslekten]], [[hundefamilien]]», så vil de aller fleste tolke dette som en gjengivelse av et hierarkisk forhold mellom [[Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|delgrupper]] og deres overordnete grupper. Enheter under artsnivået (med enkelte unntak når det gjelder underarter) er derimot ikke knyttet til hverande gjennom et ''[[stamtre (evolusjon)|stamtre]]'', men gjennom et [[genealogi]]sk ''nettverk''. Sistnevnte kan ikke presses inn i et hierarkisk system (i hvert fall ikke uten at naturen blir forvrengt underveis).<br>Om man kaller «[[:Mal:Infoboks ikke-arter|raseboksen]]» ''takso-'' eller ''infoboks'' endrer lite ved dette problemet. Sånn sett er jeg altså veldig skeptisk til løsningen du har valgt, uansett hvordan barnet døpes. Her bør jeg innskyte at jeg ikke har noen problemer med [[:Mal:Hunderase|infoboksene om hunderaser]]. For det første er hunderaser noe såpass folkelig, velkjent og tallrikt at det rettferdiggjør bruk av infobokser. For det andre er infoboksene utformet slik at de ikke vekker assosiasjoner til taksobokser. Det er bra fordi inndelingen av ''Canis'' [''lupus''] ''familiaris'' i raser ikke har noenting med systematikk å gjøre. Problemet med de nye raseboksene er derimot for det første at de brukes på viltlevende dyr og for det andre at de er utformet som taksobokser.<br>Så mye om bakgrunnen for mine (kanskje litt for brutale) inngrep forleden dag. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 12. nov 2006 kl. 20:33 (CET)
:Jeg har ingen problemer med at taksobokser ikke brukes under artnivå (av faglige årsaker), med jeg er ikke komfortabel med resten av argumentasjonen din. Det primære må ikke bli faglige hensyn, men tilgjengelighet av informasjon satt i sammenheng. Å la faglige hensyn ødelegge for tilgjengeligheten for publikum er etter mitt skjønn et dårlig valg for et medium som Wiki. Utformingen av infobokser kan naturligvis diskuteres, men behovet bør være åpenbart. At de ligner på taksobokser bør ikke være et argument for ikke å bruke de. Snarere tvert om. Det er naturlig, siden mange av opplysningene er lik og sammenhengen åpenbar. Det finnes imidlertid forskjeller som det er viktig å få fram på en grei måte, eksempelvis forskjeller i habitat, utbredelse og (rødliste)status. Jeg nevnte jo at fjerningen av taksobokser på underarter minnet om (faglig) vandalisering, og det må ikke bli slik at faglige vurderinger skal bli en årsak til at informasjonen her blir mindre tilgjengelig for publikum. [[Bruker:Tbjornstad|Tbjornstad]] 13. nov 2006 kl. 09:06 (CET)
Jeg orker egentlig ikke sånne «debatter». Så jeg prøver meg i litt konstruktiv tenkning i stedet. Jeg har allerede forklart hva jeg har tenkt og beklaget de uønskede sideeffektene. At du gjentar vandaliseringsanklagene dine grenser mot latterlighet. Og når du sier at du ikke har problemer med ikke å bruke taksobokser, men ikke er «komfortabel med resten av argumentasjonen», viser det kanskje at poenget mitt ikke er oppfattet. Mitt problem er ikke ''boksene'' som sådanne, men ''hvordan informasjonen formidles'' i dem. Det fins ingen faglige grunner mot å ha en boks som nevner rødlistestatus, habitat eller utbredelse. Det har jeg heller aldri argumentert mot. Men det fins faglige grunner mot å late som om enheter under artsnivået er hierarkisk organiserte. Så hvis du er så hellig overbevist om at informasjonen er mindre tilgjengelig for publikum når den står i hovedteksten, kan man godt bruke en raseboks. Poenget er mer hvordan den utformes. Og her hadde det allerede gjort en stor forskjell hvis det ikke står «hører til», fulgt av tre grupper (som vil oppfattes som hierarkisk overordnede), men f.eks. «er en underart av», fulgt av et(t!) artsnavn; og likeså hvis eventuelle underraser e.l. ikke presenteres som «delgrupper». Jeg syns formidling og tilgjengelighet er viktige prinsipper i et leksikon, men mitt fokus er på å formidle sammenhenger, ikke bare usortert informasjon. Det er ikke alltid mer er bedre. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 15. nov 2006 kl. 17:27 (CET)
:Jeg anklaget deg ikke for vandalisering (det er misforstått), men forsøkte å poengtere at artikkelene ble mindre tilgjengelige uten boksene, og at det i seg selv ga en vandaliserende (les ødeleggende) effekt. Forøverig har jeg ingen ting i mot forslagene dine, men jeg er ikke den som kan gjøre jobben med endringene i malene. [[Bruker:Tbjornstad|Tbjornstad]] 25. nov 2006 kl. 20:09 (CET)
Ok, alt i orden. Jeg har lenge hatt i bakhodet at jeg skal lage et alternativt utkast til «raseboks», men rett og slett ikke rukket det. Jeg skal gi lyd fra meg når jeg har laget et slikt utkast. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 6. jan 2007 kl. 14:42 (CET)
==Taksoboks for «kunstige grupper» («grades»)==
Jeg redigerer litt på [[krypdyr]] og har tenkt å fylle ut artikkelen skikkelig (litt om økologi, levesteder etc), og har et problem med taksoboksen (taksoboks for kunstige grupper). Boksens mal gjør at «Reptilia» står oppført som et ikke gyldig navn (''nomen nudum''?), og at navnet krypdyr «har i eldre systematikk vært i bruk som en kunstig samlebetegnelse...». Jeg har forstått at det fra moderators hold et er ønske om at kladistisk systematikk skal være bærende i Wikipedia, men så vidt meg bekjent er Reptilia forsatt et gyldig navn (selv om gruppen er en ''grade'' og ikke en ''klade''), og i eldre systematikk var ikke Reptilia tenkt som en samlegruppe, men som en gyldig enhet (hvilket den var, ettersom grades var en integrert del i den gamle systematikken). Jeg har forståelse for at man ønsker å markere grades som kunstige grupper, men i krypdyrenes tilfelle blir det faktafeil av det (all den tid ITIS har Reptilia som godkjent gruppe).
I sin nåværende form fører med andre ord taksoboksen for kunstige grupper til at [[krypdyr]] blir direkte gal. Jeg kan løse problemet med å erstatte taksoboksen for kunstige grupper med en vanlig taksoboks og legge inn fugler og pattedyr som enheter under Reptilia. Jeg har valgt den framgangsmåten for [[pattedyrliknende krypdyr]] (der det kan rettferdiggjøres, ettersom synapsida inkluderer pattedyr), men jeg tror det vil virke svært forvirrende for menigmann. Alternativet er en annen formulering i taksobosene for kunstige grupper, eventuelt at det lages to taksobokser for kunstige grupper, en for polifyletiske grupper og en for grades.
Jeg ønsker litt rettningslinjer for hvordan jeg skal håndtere dette problemet. Jeg har tenkt å fortsette på [[amfibier]] etter krypdyrene, og også fylle ut litt på de fossile gruppene. Mange av disse gruppene er et systematisk mareritt, men en serie radiasjoner som følger hverandre. Vil det være en idé å operere med en dobbel systematikk, et stamtre som viser reelt slektskap sammen en formalsystematikk som følger eldre mal for oversikt? [[Bruker: Petter Bøckman]] 30. mai 2007
:Hei Petter Bøckman. Jeg ser det ikke så svart-kvitt. At navnet Reptilia skal være ugyldig, står jo ikke noe sted, bare at det i eldre systematikk har vært i bruk som en kunstig samlebetegnelse (som ikke utelukker at det kan være en gyldig enhet i visse systemer) – og det er jo korrekt. I krypdyrenes tilfelle kommer bare i tillegg at enkelte systemer (åpenbart inkludert ITIS, som jo ikke har noen autoritet over å godkjenne grupper) ''fremdeles bruker'' navnet som en kunstig samlebetegnelse. Det hadde gått an å tilføye dette til taksoboksen.
:Det er ellers ikke vedtatt at verken en kladistisk eller en annen systematikk skal være bærende i wikipedia. Utgangspunktet for å bruke ulike taksobokser er bare at det er såpass stor forskjell på mono- og parafyletiske grupper, at dette bør gå frem av både artikkelen og taksoboksen. Å gjøre oppmerksom på et taxons kunstighet er ikke kontroversielt i noen systematisk skole. Sånn sett er wikipedia uavhengig av systematiske skoler. Polyfyletiske grupper skal ikke få taksoboks i det hele tatt, siden de ikke forekommer i noen aktuelle systemer. Det er derfor heller ikke kontroversielt.
:Hvis du vil utvide artikkelen om krypdyr, er det kjempebra. Bare sett i gang! Jeg skal i den nærmere fremtiden se på om jeg endrer ordlyden i taksoboksen.
:Når det gjelder systemer, er det fint om du angir et stramtre. Hvis du i tillegg vil angi et tradisjonelt system, skal ifølge dagens wikipedia-standard ingen stoppe deg, selv om jeg personlig ikke er tilhenger av slikt.
: Med vennlig hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 9. jun 2007 kl. 22:22 (CEST)
::Jeg er enig i at Wikipedia bør tilstrebe en nøytral holdning til systemakk. Det viktigste er jo at folk finner de opplysningene de er ute etter. I diskusjonen til [[Taksoboks]]er har [[Bruker:Fornadan]] ''skrever Det gamle hiarkiske systemet er 10-20 år foreldet og ikke lenger i profesjonelt bruk. Det bør derfor ikke brukes i et moderne oppslagsverk'' og [[Wikipedia:Stilmanual/Organismer/Kategorier|stilmanualen for taksobokser]] kan jeg vanskelig tolke som annet enn at en hierarkiløs kladistisk systematikk skal være bærende. Det er derfor jeg oppfattet det slik at det fra moderatorhold er villet politikk å legge seg på en streng kladistisk mal. Jeg har også vært inne på å angi både et stamtre og en klassisk hierarkisk oversikt. På den måten får man i pose og sekk. Jeg har nå laget enkle oppslag «in laymans terms» på [[klade]] og [[grade]]. De kan kansje være nyttige å lenke til med tanke på nye taksobokser? [[Bruker:Petter Bøckman]] 3. juli 2007.
:Hei igjen. Jeg rekker ikke nå å se over artiklene og endringene dine, men jeg skal ta en titt når tiden tillater dette. Men til dine kommentarer her kan jeg anmerke at kategorier og parafyla er forskjellige ting. Man kan jo utmerket godt være kladist og bruke kategorier. Teoretisk sett kunne man også være evolusjonær systematiker uten å bruke kategorier. Så i den grad du snakker om kategorier, har du rett i at det fins føringer her på norsk wikipedia at disse ikke skal dukke opp i taksoboksene. I selve artiklene er det overlatt til den som oppretter artikkelen, slik som praksisen er nå. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 4. jul 2007 kl. 22:00 (CEST)
::Jeg prøver å rette meg etter lokale føringer, og har forsøkt så godt jeg kan i de artiklene jeg har skrevet å merke kategoriene med ting som «i klassisk systematikk er krypdyr regnet som en [[klasse (biologi)|klasse]], og...», slik at det ikke skal være noen tvil.
::Jeg har foresten et lite problem med taksoboksene. Jeg har akkurat laget en artikkel om [[urreptiler]] (Anapsida), og har problemer med taksoboksen for [[grade]]s. Den forlanger søstergruppe (i dette tilfellet Amphibia ''sensu lato'') og overgruppe ([[tetrapoder]]). For urreptilenes del blir dette litt tullete. Hadde det vært en idé å lage et system der man heller oppgir dattergruppa eller dattergruppene og ovegruppe? I dette tilfelle ville teksten da bli «Sammen med [[synapsider]] og [[diapsider]] utgjør gruppa [[amnioter]]». [[Bruker:Petter Bøckman|Petter Bøckman]] 6. jul 2007 kl. 11:56 (CEST)
:Hei. Problemet skyldes nok selve begrepet «søstergruppe». Det blir selvfølgelig feil her, men jeg kom ikke på noe bedre begrep. Det som menes er gruppen som «er utelatt» – altså søstergruppen til den «siste» <small>(som også er et håpløst ord)</small> delgruppen av parafylumet. I anapsidenes tilfelle ville det bli: «Sammen med [[diapsider]] utgjør de [[sauropsider]]». [[Bruker:Hanno|Hanno]] 10. jul 2007 kl. 22:13 (CEST)
::Hm, hva med å bruke begrepet «dattergruppe»? Søstergruppe er jo per def. «greina før» den den aktuelle gruppa.
::I tilfellet urreptiler kan jeg desverre ikke bruke [[diapsider]] og [[sauropsider]], ettersom etterkommerene også inkluderer [[synapsider]] (med mindre man vil argumentere for en sepparat utvikling av synapsider fra amfibier, i så fall blir [[amnioter]] polyfyletisk). Hvis man kunn regner med nålevende arter blir det ryddig og greit å holde synapsidene unna, men i tilfelle urreptiler hadde jeg altså tenkt å få med de fossile gruppene også. Jeg trenger med andre ord en taksoboks som gir rom for ''to'' «dattergrupper», i alle fall all den tid kartleggingen av rota til amniotene er såpass usikker som den er.
:Kanskje «dattergruppe» er en idé, selv om begrepet skurrer noe innmari. Jeg syntes ikke «søstergruppe» ble så ''fryktelig'' feil, siden det er grenen ''ved siden av''. Ved parafyla er den da selvfølgelig bare ved siden av én av gruppens grener, ikke helheten. Men jeg skal vurdere forslaget når jeg overhaler taksoboksen.
:Når det gjelder urreptiler, skjønner jeg visst ikke helt hvordan du definerer «Anapsida». Jeg trodde det var skilpadder plus noen utdødde grener som var sidegrener til sauropsidenes stamlinje. Definerer du gruppen slik at den omfatter sidegrener av både amniotenes og sauropsidenes stamlinje? Da syns jeg den begynner å bli såpass kunstig at den nærmer seg kategorien «ikke-systematisk gruppe» (polyfylum). I så fall skal den ikke få taksoboks i det hele tatt. Hvis du er helt uenig i denne vurderingen, skal jeg finne på en taksoboks-løsning på denne situasjonen òg. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 14. jul 2007 kl. 18:11 (CEST)
:<small>PS: Personlig syns jeg at begrepene ''grade'' og ''clade'' høres ekle ut på norsk. «Grad» og «klad» blir ikke bedre, og i hvert fall ikke mer selvforklarende. Hvis man syns at ''naturlig'' og ''kunstig'' gruppe blir for upresist, er jo ''monofylum'' og ''parafylum'' internasjonalt anerkjente begreper (dvs. ikke bare på engelsk, slik som ''grade'' og ''clade''). Derfor har jeg unngått begrepene. Jeg bare nevner det – jeg vet ikke om vi blir enige om dette (og ikke om vi trenger å bli det heller).</small>
::Jeg synes «søstergruppe» er uheldig, ettersom det allerede har en etablert mening og derved kan missforstås (slik jeg gjorde). Søstergruppa til Anapsidene '''er''' amfibier i henhold til definisjonen. Begrepet «dattergruppe» var bare et forslag, men jeg mener det må være et begrep som ikke skaper missforståelser.
::Jeg har fulgt Romers definisjon av Anapsidene som alle amnioter med et primært massivt skalletak bak øyet. Det er med andre ord den primitive tilstanden for krypdyr, en typisk «grade». Synapsidene stammer fra en eller annen anapside, det samme gjør diapsidene. Om skilpaddene virkelig hører hjemme blant anapsidene er det litt strid om, noen mener de er diapsider med sekundært tap av hullene i skalletaket. Uansett har anapsidene to «dattergrupper» (i mangel av et bedre ord). Meningsforskjellen oss to mellom er kanskje kladistikk basert på levende grupper versus systematikk i paleontologi. Vi vet ikke hvordan rota av amniotenes stamtre ser ut, og derved et en samlegruppe som anapsider nødvendig. Per i dag vet ingen om de er en grade med én søstergruppe eller to (selv heller jeg mot to, men det er en antagelse, som mye annet i paleotologien). Alternativet til Anapsida er en hel del grupper som er ''Amniota - incerta cedis''.
::Jeg er enig i at «klade» og «grade» ikke er bra på norsk. Jeg har sett det brukt ellers i norsk Wikipedia, derfor laget jeg oppslagsordene. Naturlig og kusntig gruppe er heller ikke bra, all den tid det er to typer kusntig grupper (parafyletiske og monofyletiske), og den allmene forståelsen av begrepet kunstig gruppe er en polifyletisk gruppe. Bør jeg flytte oppslagene til mono- og parafyletisk gruppe eller monofyllum og parafyllum? Det eksisterer en kort beskrivelse i oppslaget om «Gruppe (biologi)», men den er langt fra forståelig for en som ikke tilfeldigvis selv er kladistikker. Det er jo greit at oppslagene «grade» og «klade» eksisterer som referanse (det er utrykk man møter på i systematikken), men hovedartikkelen bør kanskje være under de korrekte fagtermene?
:Ok, jeg kjøper dine argumenter. Da skal jeg (1) erstatte «søstergruppe» med noe annet, og (2) løse problemet med to «dattergrupper» når jeg oppdaterer taksoboksen. (3) Omdirigering er selvfølgelig både greit og bra! Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 14. jul 2007 kl. 20:15 (CEST)
::Glimmers, jeg flytter oppslaget om Grade og Klade til sine korrekte fagtermer, og beholder de to originale som oppslag om "fagslang". Takk for jobben du gjør med taksonbokser! EDIT: Det er nå laget oppslag for [[monofyletisk gruppe]], [[parafyletisk gruppe]] og [[polifyletisk gruppe]]. Du kan vurdere om de vil være egnet til bruk i en eventuell ny utgave av taksonbokser.[[Bruker:Petter Bøckman|Petter Bøckman]] 15. jul 2007 kl. 10:52 (CEST)
:Sånn. Nå har jeg oppdatert taksoboksen for kunstige grupper og sjekket om det funker med [[urreptiler]], noe det gjorde. Ordlyden er endret, parameternavnet er endret (fra «søster» til «mangler»), og muligheten for to «manglende» grupper er lagt inn (<tt>mangler2</tt>). Si ifra hvis du ikke er fornøyd med noen av løsningene! Ellers skal jeg en eller annen gang se på dine ovennevnte artikler (monofyletisk osv.), men ved første øyekast så det fint ut. Bra jobba! Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 15. jul 2007 kl. 14:16 (CEST)
Beklager å plage deg igjen. Jeg har en liten ønskeliste for taksoboks for «parafyletiske grupper»:
* Bilde (som i de vanlige taksoboksene)
* Mulighet for å legge inn «Oppsto» og «Utdødd», slik som i taksoboks for «utdødde grupper».
* Mulighet for å legge inn «Utbredelse»
Grunnen til at jeg ønsker disse endringene er at jeg (igjen) forsøker å få oppslagene om Paloezoiske krypdyrgrupper opp og gå, og ganske mange av dem er fylogenetiske mareritt av påfølgende radiasjoner med krono-species og ditto kronogrupper og grupper avgrenset av utbredelse.[[Bruker:Petter Bøckman|Petter Bøckman]] 3. mai 2008 kl. 21:23 (CEST)
:Hei. Beklager forsinkelsen. Tiden strekker ikke til. Jeg kopierer spørsmålet til [[Wikipedia-diskusjon:Taksoboks]] og svarer der. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 17. jun 2008 kl. 01:14 (CEST)
== [[Vev (biologi)]] ==
Hei! Jeg lurer på om du kunne ha vært behjelpelig med å skrive litt om de forskjellige typene plantevev? [[Bruker:Fredrifj|Fredrifj]] 3. jan 2007 kl. 22:01 (CET)
: Hei, Jeg kan titte innom ved en anledning. Det blir nok ikke med det første, og plantevev er heller ikke noe jeg kan mye om. Men jeg skal se om jeg kan bidra litt likevel. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 6. jan 2007 kl. 14:42 (CET)
==Acoela og Nemertodermatidae==
Under artikkelen om bilaterier, står det at Acoela og Nemertodermatidae mangler hjerne. Men på [[http://www.abo.fi/aa/massmedia/pressmeddelanden/svenska/disputationer/2004_12_16_or.html denne]] siden står det at det faktisk kan forekomme en svakt utviklet hjerne blant individer innen disse gruppene også. Nok til å endre artikkelen om bilaterier? [[Bruker:193.217.195.91|193.217.195.91]] 9. feb 2007 kl. 01:17 (CET)
:Hei, og beklager at det tok så lang tid før jeg fikk svart. Jeg skal se litt på saken, dvs. lese noen av Raikovas artikler. Jeg vet bare ikke når jeg får gjort det, men jeg skal ta kontakt når jeg har dannet meg et bilde. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 8. mar 2007 kl. 20:16 (CET)
::Forståelig at det blir knapt med tid innimellom. Ville bare tipse i tilfelle det var noe av betydning som kunne integreres i artikkelen av noen som hadde mer kjennskap til emnet. [[Bruker:193.217.194.234|193.217.194.234]] 11. mar 2007 kl. 16:09 (CET)
== Variabilitet hos Darwin ==
<blockquote>
Hei. Jeg lurer litt på hva du mener med det du skrev i artiklene genetisk variasjon og variabilitet. Jeg kan ikke se den store forskjellen mellom Darwins og dagens bruk av ordet. Genetisk variasjon er én av årsakene til variabilitet mellom organismer, og kjønnet formering er én av faktorene som fører til genetisk variasjon. Så hvor nøyaktig mener du at dette ikke er forenlig med Darwins bruk av begrepene? Hilsen, Hanno 22. apr 2007 kl. 18:28 (CEST)
</blockquote>
I mye av populærlitteraturen, og i alle fall i de fleste lærebøker på lavere nivå (videregående skole og nedover), er presentasjonen av darwinismen utydelig på ett punkt: Man presenterer ikke forskjellene mellom Darwins teori og neodarwinismen klart nok. Dette kan være noe av grunnen til at begrepet variabilitet, slik Darwin bruker det i "On the origin of species" er blitt feilforstått. Når det gjelder oppfattelsen av hva som var mekanismene bak årsaken til variasjon hos avkom, var Charles Darwin det vi i dag vil kalle lamarckist. (Uenigheten mellom Darwin og Lamarck gikk ikke på hvorvidt ervervede egenskaper nedarves eller ikke, snarere om (mis)forståelsen av mekanismene for slik nedarving.) Hans oppfatning på dette punktet var helt i harmoni med datidens etablerte syn, og i strid med moderne genetikk. (Og følgelig i strid med den neodarwinistiske oppfatningen, siden neodarwinismen har tatt opp i seg erkjennelsene fra moderne genetikk, kastet ut Darwins (og hans samtids) lære på dette punktet, og beholdt det punktet i Darwins lære som Darwin hadde rett i, nemlig naturlig seleksjon.)
Dagens darwinisme (neodarwinismen) kan altså enkelt skrives slik:
Darwins teori
minus "lamarckistisk" nedarving
pluss genetikk og mutasjoner
Årsakene til det Darwin kaller "variabilitet" (organismers tendens til å frambringe variert avkom) er ikke miljøets direkte innvirkning eller bruk og manglende bruk. Motoren som framskaffer nytt genetisk materiale, kilden til ny variasjon og nye gener, er altså ikke "variabiliteten" slik Darwin forstod den, men mutasjoner. Dette er et viktig punkt.
Darwin hadde som kjent ikke noe forhold til hverken gener eller mutasjoner. Derfor er "variabilitet" slik han bruker ordet, og årsakene til "variabiliteten" slik han forstår dem en bærebjelke for teorien hans.
Hvis man leser On the origin of species (hvilket mange biologer <u>ikke</u> har gjort) og legger bort den feilaktige fordommen om at Darwins syn om nedarving på noen som helst måte var i samsvar med neodarwinismen, vil man se at hans bruk av begrepet variabilitet er en annen enn slik moderne biologer bruker og definerer ordet.
Håper dette var oppklarende.
Hilsen
[[bruker:Ingvald Straume]]
:Hei Ingvald. Takk for svar, men jeg må dessverre si at det var særdeles lite oppklarende. Det var fint å høre at du har lest din Darwin og at du er klar over at Darwins forestillinger om arv var noe som man i dag betegner som lamarckistik. Men jeg ser ikke hva dette har å gjøre med spørsmålet mitt, som handlet om [[variabilitet]] og [[genetisk variasjon]]. Det førstnevnte begrepet beskriver bare ''tilstedeværelsen'' eller ''omfanget'' av variasjon, men ikke dens ''årsak''. Derfor er den like forenlig med Darwins oppfatning som med nydarwinismens: «Levende veseners tendens til å frembringe variabelt avkom» kan fremdeles omtales som variabilitet. At Darwin tok feil med tanke på hvordan denne variabiliteten ''ble til'', var jo synd for ham. Men det gjør ikke at Darwins ''definisjon'' av begrepet «avviker» fra dagens, som du skriver. Når det derimot gjelder genetisk variasjon, ble ikke dette uttrykket brukt av Darwin i det hele tatt (av forståelige grunner). Så her er det jo enda mindre nødvendig å henvise til et avvik fra Darwins forestillinger, siden Darwin ikke har uttalt seg om forholdet. Derfor mener jeg fremdeles at dine utføringer ikke tilføyer relevant informasjon til de to berørte artiklene. Hvis det er noe jeg har misforstått, blir jeg takknemlig for en kort (eller lang) respons. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 28. mai 2007 kl. 18:22 (CEST)
:PS 1: Det er en god regel å svare på spørsmål der de ble stilt, ellers kan det bli svært vanskelig å følge med i svingene.
:PS 2: Du kan underskrive ved å bruke fire tilder (<nowiki>~~~~</nowiki>). Da settes navnet ditt, lenke til brukersiden din og dato inn automatisk.
I forhold til det du skriver: "Den miljøbetingede variasjonen kalles plastisitet og er i mange arter en viktig måte å tilpasse seg miljøet på. Den genetiske variasjonen er på sin side forutsetningen for at arten kan gjennomgå evolusjon." er det absolutt på sin plass å nevne at darwins forståelse av begrepet er en annen. For ham var det nemlig ikke noe skille mellom miljøbetinget variasjon og arvelig variasjon, siden arv for ham var delvis var akkumulert miljøbetinget variasjon gjennom generasjoner og delvis et resultat av bruk og manglende bruk av organer (use and disuse). Slik Darwin bruker begrepet "variability" i On the origin of species, gir han inntrykk av å forstå det som det er en iboende egenskap ved levende vesener, altså evnen til å frambringe noe nytt. I genetikken er har ikke levende vesener en iboende evne til å frambringe (skape) ny arv. Egenskaper som kommer til uttrykk gjennom arv som ikke lå oppe i dagen hos foreldregenerasjonen, skyldes latent arv og rekombinasjoner av gener, altså informasjon som allerede lå der. I moderne genetikk er det altså klart at levende vesener ikke har en iboende evne til å frambringe (i betydningen skape) ny arvelig funksjonalitet slik Darwin later til å tro.
Håper dette var oppklarende.
[[Bruker:Ingvald Straume|Ingvald Straume]] 1. jun 2007 kl. 23:16 (CEST)
:Takk, ja. Da ser det ut som om vi i grunnen er enige: Det Darwin og nydarwinister er uenige om, er hvordan variabilitet ''oppstår''. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 9. jun 2007 kl. 22:22 (CEST)
Og Darwins synspunkter og forståelse av begrepet "variability" er interessant å ha med, i hvertfall for en som har lest "On the origin of species...", siden begrepet er brukt så mye der, og er så sentralt for Darwins teori.
[[Bruker:Ingvald Straume|Ingvald Straume]] 10. jun 2007 kl. 14:17 (CEST)
== Stjerne ==
:Den var fin! Mange takk :) [[Bruker:Hanno|Hanno]]
==Kvartær==
Hva skjer egentlig offisielt med [[Kvartær]] for tiden? Var nylig inne på ICS sine sider og der var Quarternary tilbake i skjemaet med noten "The status of the Quarternary is not yet decided" [[Bruker:Fornadan|Fornadan]][[Brukerdiskusjon:Fornadan|<small>prat</small>]] 27. feb 2008 kl. 15:28 (CET)
:Jeg har ikke fulgt med på den fronten. Jeg fikk for så vidt med meg at det ble ramaskrik blant kvartærgeologer da kvartær ble «avskaffet». Utover det vet jeg ikke. Kanskje vi bør bake inn noen forbehold i artiklene [[kvartær]] og [[neogen]]? [[Bruker:Hanno|Hanno]] 1. mar 2008 kl. 22:44 (CET)
== [[:Kategori:Foreldede maler]] ==
Det er et par taksorelaterte maler som ligger der som ikke er i bruk. Er de noen som planlegges å brukes igjen. Eller kan de slettes? Mvh [[Bruker:Røed|Røed]] <small>([[Brukerdiskusjon:Røed|d]] · [[:en:User:Røed|en]])</small> 12. mar 2008 kl. 21:46 (CET)
:Hei Røed. Jeg har det på listen min at jeg skal gå gjennom de gamle malene, endre artikler som fremdeles bruker dem og etterpå slette dem. Sist jeg sjekket, var noen fremdeles i bruk, men jeg ble den gang ikke ferdig med sjekkerunden. Du kan godt ta den, du. Ellers skal jeg nok ta den ved en senere anledning! Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 12. mar 2008 kl. 22:10 (CET)
==Ribbemaneter==
Kanskje du har lest det allerede, men det virker som ribbemanetene er en ganske så isolert gruppe av dyr:
http://www.telegraph.co.uk/earth/main.jhtml?view=DETAILS&grid=&xml=/earth/2008/03/05/scitree105.xml
Nok til å kommentere det i omtalen av ribbemaneter, eller bør en kanskje se tiden an og se om resultatet bekreftes av andre uavhengige undersøkelser? [[Special:Bidrag/84.48.35.203|84.48.35.203]] 28. mar 2008 kl. 19:49 (CET)
:Hei. Takk for lenken. Jeg skal ta en titt på den. At ribbemanetenes posisjon er usikker, er ikke noen nyhet i seg selv. Før i tiden ble de klassifisert som [[nesledyr]], noe lite tyder på. De to mest sannsynlige hypotesene for tiden er som søstergruppe av [[Bilateria]] (Acrosomata-hypotesen) eller utenfor Eumetazoa (noe jeg syns er lite troverdig, uten at jeg forventer at synet mitt tillegges spesielt stor vekt). Forskjellige analyser har her i lengre tid gitt forskjellige svar. Men jeg skal ved en passende anledning se på om det har kommet frem nye momenter i debatten. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 29. mar 2008 kl. 14:21 (CET)
::Ser ut som en bare får smøre seg med tålmodighet. Selv om genetikken har kommet langt, tar det tydeligvis sin tid å fastlå hvor på dyrenes stamtre visse problematiske grupper hører hjemme. Det hadde jo også vært stilig om det viste seg at svampene faktisk hadde sin opprinnelse i langt mer komplekse dyr, som er en av de nyere teoriene i denne sammenheng, men det virker som selv svampenes innbyrdes slektsskap er gjenstand for diskusjon for tiden. [[Special:Bidrag/84.48.35.203|84.48.35.203]] 6. apr 2008 kl. 13:45 (CEST)
:Meg bekjent er det ikke mye som taler for at svampene hadde sin opprinnelse i «langt mer komplekse dyr». Svampene plasseres stort sett som én av de første forgreningene i dyrenes stamtre. Det som derimot kan stemme er at svamper ikke er noen [[gruppe (biologi)|naturlig gruppe]]: Ifølge enkelte [[fylogenetikk|slektskapsanalyser]] er noen svamper nærmere [[slektskap (evolusjon)|beslektet]] med vevsdyr enn med andre svamper. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 17. jun 2008 kl. 01:14 (CEST)
== Sosialdarwinisme ==
Er det behov for justeringer av den artikkelen, i lys av http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2892030.ece ? Dersom sitatene der holder mål, er Darwin og "Darwins Darwinisme", langt mer relevant for sosialdarwinismen enn det vår artikkel gir uttrykk for. [[Bruker:Ctande|Ctande]] 29. jan 2009 kl. 12:26 (CET)
:Artikkelen må gjerne justeres, men Markus Lindholms kronikk bærer nok litt preg av å være et partsinnlegg. Det er unektelig sant at Darwin var et barn av sin tid, slik at mange av hans ytringer om både raser og kjønn vil virke underlige i dag. Men sammenligner man ham med samtiden sin, er det villedende å betegne ham som rasist. Han var erklært og aktiv motstander av bl.a. sklaveri og totalitarianisme. Hans syn at alle mennesker utgjør én felles art, var nokså forskjellig fra andre samtidige biologer og antropologer (som så rasene som adskilte arter). Og han fremhevet alltid menneskets evne til empati som en av vår arts viktigste egenskaper, og at det derfor var ''rett'' å hjelpe de fattige, selv om deres høyere fruktbarhet ville være en evolusjonær ulempe for arten. Jeg vil ikke påstå at Markus Lindholm har feilsitert, men det blir feil å tolke Darwins ''beskrivelser'' av ''faktiske'' forhold (og delvis ''forutsigelser'' av ''sannsynlige'' fremtidige forhold) som ''rettferdiggjørelser'' av en sosialdarwinistisk politikk. Selvfølgelig vil man finne overlapp i sosialdarwinistenes og Darwins skrifter. Dette skyldes hovedsakelig at begge levde i den samme tiden og kulturen, og at mange så seg tjent med å låne formuleringer fra Darwin. Men Darwin har aldri forsvart Spencers sosialdarwinisme eller ivret for eugeniske tvangstiltak. Tvert imot var han motstander av tvang; og tilhenger, forsvarer og utøver av veldedighet. Markus Lindholms innlegg representerer mao. ikke noe utbredt vitenskapshistorisk syn. Jeg mener vår artikkel om emnet er korrekt, men innrømmer gjerne at jeg som dens forfatter er inhabil. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 29. jan 2009 kl. 23:11 (CET)
==Diskusjon om systematiske enheter på norsk Wikipedia==
Det hat blitt tatt et [http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#P.C3.A5_tide_.C3.A5_skj.C3.A6re_igjennom initiativ] på Tinget til å ta opp og revurdere gjeldende praksis for bruk av -famile, -slekt etc sufikser. Regner med du vil være interessert ettersom du har vært å utarbeide den eksisterende malen for organismer og taksoboks.
[[Bruker:Petter Bøckman|Petter Bøckman]] 30. jan 2009 kl. 22:44 (CET)
:Takk for at du tipset meg. Jeg pleier ikke å sjekke Tinget for tiden, så den diskusjonen hadde jeg nok gått glipp av. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 7. feb 2009 kl. 14:56 (CET)
== Fjell ==
:::Takk skal du ha. Jeg har jobbet en stund med dette, så det med tempoet er bare fordi jeg nå endelig fikk tid til å legge ut resultatet. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 17. apr 2009 kl. 18:24 (CEST)
== [[:File:CO2-Temp.png]] - andre finner bildet nyttig ==
Hei. Se [http://www.unep.org/compendium2009/PDF/compendium2009.pdf UNEPs Climate Change Science Compendium 2009], side 5. Det er vel en fjær i hatten at FNs miljøprogram velger å bruke din/Wikipedias figur. Mvh. —[[User:Kjetil r|Kjetil_r]] 28. sep 2009 kl. 03:15 (CEST)
== Gråmaser nominert for sletting ==
:Den var ikke verst! [[Bruker:Haakon K|Haakon K]] 28. sep 2009 kl. 05:35 (CEST)
Hei, ønsker å informere om at en artikkel du har opprettet, er nominert for sletting. Det er ikke jeg som står bak slettenomineringen, men er ikke helt uenig i nomineringen. [[Bruker:Grrahnbahr|Grrahnbahr]] ([[Brukerdiskusjon:Grrahnbahr|diskusjon]]) 18. mar 2012 kl. 23:54 (CET)
== [[Stokastisitet]] ==
::Takk takk! Jeg prøver også å se det som noe positivt. Men dere skulle ha sett hat-epostene som havnet i mailboksen min etter [http://wattsupwiththat.com/2009/09/26/united-nations-environment-programme-uses-unreviewed-graph-from-an-anonymous-wikipedia-author-for-official-report/ denne kafkaeske debatten]... På den andre siden er det kanskje et godt tegn at klimaignorantene blir så desperate. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 28. sep 2009 kl. 21:46 (CEST)
Hei. Synes du denne artikkelen kan få iw-lenker til [[:nn:Stokastisk]], [[:en:Stochastic]] osv? --[[Bruker:Wikijens|Wikijens]] ([[Brukerdiskusjon:Wikijens|diskusjon]]) 4. mar 2013 kl. 14:31 (CET)
:Ja, absolutt. Ikke aner jeg hvorfor nn og en har brukt adjektivet som oppslagsord. (Engelsk har for øvrig en omdirigering fra "stochasticity".) Artiklene omhandler det samme, ja. [[Bruker:Hanno|Hanno]] ([[Brukerdiskusjon:Hanno|diskusjon]]) 10. mar 2013 kl. 18:50 (CET)
:::Jeg blir selvfølgelig dypt lei meg om du får hat-eposter pga. dette. Men å kalle prosessen en kafkaprosess er ikke akkurat fint mot de som faktisk kommer med seriøse innvendinger og påpekninger i den diskusjonen. Sjekk forøvrig denne diskusjonen vi var oppe i tidligere [[Diskusjon:Global_oppvarming#Manglende_data_i_tidsserien]] der du forsvarer bruk av slike utsnitt av tidsserier. [[Bruker:Nsaa|nsaa]] ([[Brukerdiskusjon:Nsaa|disk]]) 6. okt 2009 kl. 17:57 (CEST)
::Fint. Da har jeg lagt til iw-lenker. Mvh. --[[Bruker:Wikijens|Wikijens]] ([[Brukerdiskusjon:Wikijens|diskusjon]]) 10. mar 2013 kl. 20:10 (CET)
::::Hei nsaa. Nå er jeg visst ikke helt med. Hvorfor antyder du at jeg har skiftet mening? Selvfølgelig står jeg ved figuren! Den er en korrekt gjengivelse av de dataene som er sitert som grafens kilde. Jeg vet heller ikke hvilken «prosess» du sikter til. Jeg hadde lenket til en konkret debatt, der en gjeng med ukjente personer holdt på med en grotesk gjettelek rundt mine antatte personlighetstrekk. Når de i tillegg blander sammen diverse ubeslektede og stort sett irrelevante spørsmål til en stor saus, må jeg si at debatten gjør alt annet enn et seriøst inntrykk. (Spørsmålene som ble blandet sammen, var: [1] Kan UNEP klandres for å bruke en «hockeykølle» som illustrasjon; [2] kan UNEP klandres for å ha tatt figuren fra wikipedia; [3] kan wikipedia klandres for å ha en slik figur; [4] kan jeg klandres for å ha lastet opp figuren; [5] kan jeg klandres for kurvens form; [6] har jeg visst om UNEPs bruk av figuren; [7] er «hockeykøllen» motbevist? Av disse må man gjerne diskutere [1] og [7] til man blir blå. Svaret på resten er: «selvfølgelig ikke!») Stort mer useriøst kan det vel ikke bli? [[Bruker:Hanno|Hanno]] 6. okt 2009 kl. 22:04 (CEST)
== Eugenikk ==
:::::Ja jeg er ikke uenig i at tråden inneholder mange forskjellige spørsmål og problemstillinger. Det har du helt rett i. Men du sier følgende blant annet «7) The figures that I have uploaded to wikimedia are not, and do not claim to be, anything but correct representations of the data they explicitly cite as their source.». Ingen kan ta figuren på det, men som jeg viser til over så er det ikke ok å bruke en slik figur for å dra konklusjoner (direkte eller indirekte som den FN-rapporten gjorde) at noe er veldig galt. Ingen tviler på at figuren ikke er basert på faktiske publiserte peer reviewede data. Det er faktisk ikke problemstillingen. Problemet ligger i at man vrir og vender på data (her tar et utsnitt) for å få det til å se mer dramatisk ut og eller velger type sammenstillinger som ikke er usant, men som fremhever en liten del av virkeligheten. I [[Bjørn Lomborg]]s bok [[Verdens sande tilstand]] (''The Skeptical Environmentalist'') viser han denne type fordreininger av virkeligheten gang på gang «Lomborg criticizes the way many environmental organizations make selective and misleading use of scientific data to influence decisions about the allocation of limited resources. The Skeptical Environmentalist is a useful corrective to the more alarmist accounts favored by green activists and the media.» [http://www.lomborg.com/publications/the_skeptical_environmentalist/]. Det er det vi ser her om jeg har forstått det riktig. Man tar et liten bit av en grafe og får det til å se dramatisk forverrende ut [[:Fil:NH_temperature_2ka.png]], selv om hele bildet ser ganske så anerledes ut om man tar hele tidsserien [http://www.biocab.org/Medieval_Global_Warming_Yang-Moeberg.jpg] (om jeg har forstått det riktig er det disse du har hentet dataene fra). Det første bildet kunne faktisk muligens vært brukt som en illutrasjon på hva miljøbevegelsen blir beskyldt for av den nevnte Bjørn Lomborg ved siden av det siste komplette bildet. Mulig det er en idé i artikkelen [[Verdens sande tilstand]]? [[Bruker:Nsaa|nsaa]] ([[Brukerdiskusjon:Nsaa|disk]]) 6. okt 2009 kl. 22:35 (CEST)
Hei! Takk for en omfattende og interessant utvidelse av artikkelen om [[eugenikk]] i dag. Flott innsats! Mvh [[Bruker:Orland|M O Haugen]] ([[Brukerdiskusjon:Orland|diskusjon]]) 24. aug 2013 kl. 19:45 (CEST)
:::En stund siden jeg leste [[Prosessen]], men den tråden hadde definivt et tildels surrealistisk preg. Selv synes jeg høydepunktet var diskusjonen om hvorvidt du kunne ha tyskspråklig bakgrunn, basert på språklig analyse av en maskinoversettelse til engelsk av brukersiden din. «Dieser Benutzer spricht Deutsch als Muttersprache» hadde kanskje vært et bedre hint for dem som drev undersøkende journalistikk om den mystiske konspiratøren Hanno - LOL. Uansett, kom aldri så langt som til de «seriøse innvendingene og påpekningene» Nsaa viser til så det skal jeg ikke kommentere. Håper innboksen er til å leve med, og slikt bruker uansett å roe seg etter noen dager. Beste hilsen <span style="font-variant:small-caps">[[Bruker:Finnrind|Finn Rindahl]]</span>[[brukerdiskusjon:Finnrind| <sup>disk.]]</sup> 7. okt 2009 kl. 14:54 (CEST)
==[[Niederösterreich (historisk)]] og [[Oberösterreich (historisk)]]==
::Til Finn: Enig at morsmålsresonnementet representerte et høydepunkt i debatten. Snakk om å ende opp med rett svar på feilaktig grunnlag! UNEP har forresten skiftet ut figuren nå, så bråket har lagt seg. Det ble med en håndfull hatske e-poster og to utenlandske intervjuer.
Hei. Svarer disse historiske regionene til [[:de:Erzherzogtum Österreich]] og [[:de:Oberösterreich (Habsburg)]]? Mvh. --[[Bruker:Wikijens|Wikijens]] ([[Brukerdiskusjon:Wikijens|diskusjon]]) 13. nov. 2013 kl. 20:32 (CET)
::Til nsaa: Dine utføringer er dessverre litt usammenhengende, men jeg skal prøve å nøste opp krøllet og svare på hver tråd for seg:
::# Det du insinuerer om å ta utsnitt er beviselig feil.
::## Vår [[Diskusjon:Global_oppvarming#Manglende_data_i_tidsserien|tidligere diskusjon]] handlet om [[:Fil:Temperature1900-2004.jpg]]. Hvis du tar en titt på hele tidsserien (f.eks. [http://cdiac.esd.ornl.gov/trends/temp/jonescru/graphics/glnhsh.png her]), ser du at grafen min ikke forvrenger noe som helst: På 1800-tallet var det forholdsvis stabilt. Som jeg også påpekte den gang, er dessuten de tidligere verdiene mye mer usikre, siden de bygger på dramatisk færre målestasjoner.
::## Den nåværende diskusjonen handlet om [[:Fil:CO2-Temp.png]]. Hvis du tar en titt på hele tidsserien (f.eks. den guloransje linjen [[:Fil:2000 Year Temperature Comparison.png|her]]), ser du at grafen min under- heller enn overdramatiserer: Mellom 200 og 800 e.Kr. var det faktisk ''kaldere'' enn rundt år 1000. Også her blir forresten usikkerheten større jo lenger tilbake man går.
::## Figuren [[:Fil:NH temperature 2ka.png]] viser hele tidsserien som er tilgjengelig (fra år 1 til 1979 e.Kr.). Den viser altså nøyaktig det samme tidsintervallet og er dermed like «komplett» som den andre figuren du lenket til ([http://www.biocab.org/Medieval_Global_Warming_Yang-Moeberg.jpg]). Derfor klarer jeg ikke helt å følge ditt resonnement. Hva nøyaktig mener du er «ganske så anerledes», og hvilken av de to grafene ser «dramatisk forverrende ut»?
::# Det du insinuerer om at FNs konklusjoner står og faller med hvordan man vender på dataene, er beviselig feil. Det kan hende at grafer gjør mest inntrykk på legfolk. Grunnen til at ''fagfolk'' i omlag 30 år har vært sikre på at vi er inne i en menneskeskapt global oppvarming, ligger derimot ikke i vilkårlige grafers forførende enkelhet. Fagfolkenes konklusjoner er basert på de statistiske egenskapene til en rekke ulike klimamodeller, kombinert med bl.a. godt sikret lab- og feltkunnskap om ulike gassers drivhusvirkning. Temperaturen for tusen år siden har faktisk forsvinnende liten betydning for klimapolitikken. Konspirasjonsteorier om at deler av dataene blir skjult fra offentligheten, avslører dessuten manglende innsikt i hvordan vitenskap fungerer: Langt fra å beskytte hverandre, er forskere ikke sene om å påpeke kollegers feil (og i hvert fall fusk!), rett og slett fordi det gir dem etterlengtede publikasjonspoeng. Jeg vil anbefale deg å lese min artikkel «[http://www.evol.no/hanno/08/Naturen.htm Hva global oppvarming ikke handler om]», der jeg går inn på de vanligste misforståelsene.
::# At debatten skulle ha handlet om at noen bare har vist et utsnitt av et større datasett, er nytt for meg. (Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke har vært debattert, bare at jeg ikke har kommet borti slike diskusjoner.) Debatten rundt «hockeykøllen» handler om hvor troverdig en [http://dx.doi.org/10.1038/33859 bestemt fagpublikasjon] (og dens metoder og forfattere) er. Dette spørsmålet har jeg ikke kompetanse til å mene noen ting om og har jeg aldri innlatt meg på å diskutere. Jeg har derimot registrert at uavhengige, senere studier stort sett bekrefter de samme trendene. Uansett hvor godt eller dårlig man måtte like «hockeykøllen», fins det så langt altså ingen fagfellevurdert publikasjon som har kunnet vise at det i løpet av de siste 2000 år har vært varmere perioder enn 1990-tallet.
::# Jeg håper du har sett at [[:Fil:Temperature1900-2004.jpg]] og [[:Fil:CO2-Temp.png]] er globale gjennomsnitt, mens [[:Fil:NH temperature 2ka.png]] bare gjelder den nordlige halvkule. Den sistnevnte kan altså ikke direkte sammenlignes med de to første figurene. Middelalderens varmeperiode og den lille istiden har f.eks. etter alt å dømme vært nordhemisferiske (eller kanskje bare europeiske) fenomener, ikke globale sådanne.
::# Hvordan man lyver med tall ved å rive dem ut av sin sammenheng, vet Bjørn Lomborg alt om. Det er helt korrekt.
::[[Bruker:Hanno|Hanno]] 8. okt 2009 kl. 19:38 (CEST)
:::Den grafen som var utgangspunktet for denne diskusjonen. Er den eller er den ikke et utsnitt av en lengre tidsserie? Hovedproblemet var selvfølgelig ikke at du laget den. Problemet her var hvordan FN brukte grafen og det kan jo du selvfølgelig ikke lastes for «In this case, the United Nations simply grabbed an image from Wikipedia that supported the view they wanted to sell.». I.e. grafen brukes beleilig nok til å «selge» et budskap. For å si det slik, FN-organet hadde aldri trykket denne grafen [http://www.cato.org/pub_display.php?pub_id=10638 Deafening Silence on Real Climate Change - Antarctic Ice Melt Lowest Ever Measured.]. Det passer ikke helt inn i det politiske budskapet som skal selges, og bevilgninger som skal sikres. [[Bruker:Nsaa|nsaa]] ([[Brukerdiskusjon:Nsaa|disk]]) 20. okt 2009 kl. 00:46 (CEST)
:Ja, de er ekvivalente og kan interwiki-lenkes med hverandre. Ideelt sett bør vi nok ha en artikkel om [[erkehertugdømmet Østerrike]] med omdirigering fra [[Niederösterreich (historisk)]], men jeg har ikke tid til å skrive den nå. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] ([[Brukerdiskusjon:Hanno|diskusjon]]) 18. nov. 2013 kl. 16:19 (CET)
:Nsaa, dine insinueringer blir bare grovere og grovere. Man skal være noe forsiktig med slikt når man ikke vet hva saken handler om. Du insinuerer at (1) det å ta utsnitt er villedende; (2) UNEP valgte grafen pga. dens form og ikke pga. dens innhold; (3) FN velger informasjon avhengig av hvor godt det passer deres politiske mål og ikke avhengig av hvor godt sikret informasjonen er; (4) bevilgninger (for hva? IPCC?) skal sikres ved hjelp av manipulering.
:# Det å ta utsnitt er villedende [[hvis og bare hvis]] man derved avleder eller suggerer budskap som ikke følger av hele datasettet. Hvis du mener at dette er tilfellet, må du dokumentere det, ikke kaste rundt deg med beskyldninger.
:# Jeg aner ikke hvorfor UNEP valgte grafen og ser ingen grunn til å sette ut spekulasjoner rundt dette. Inntil det motsatte er bevist, antar jeg det mest nærliggende, nemlig at de har valgt grafen fordi de ville illustrere temperaturserien til Jones & Mann sammen med CO<small><sub>2</sub></small>-serien til Etheridge m.fl. Hvis du mener at motivasjonen deres var noe annet, må du dokumentere det, ikke kaste rundt deg med beskyldninger.
:# FNs klimapanel ([[IPCC]]) består av vitenskapsfolk som oppsummerer fagfellevurderte fagpublikasjoner. Siden de er pålagt å komme til konsensus, er konklusjonene alltid noe mer forsiktige og konservative enn forskningsfronten på et gitt tidspunkt tilsier. Hvilken fagfellevurdert informasjon mener du at de har «oversett» eller forbigått? Hvis du mener at IPCCs oppsummering er tendensiøs, må du dokumentere det, ikke kaste rundt deg med beskyldninger.
:# Panelets oppdragsgivere er de samme 180 regjeringene som gjør alt de kan for å trenere panelets anbefalninger. Man kan altså ikke akkurat påstå at panelet er spesielt opptatt av å innynde seg hos oppdragsgiverne sine. Hvis du mener at panelet lyver, må du dokumentere det, ikke kaste rundt deg med beskyldninger.
:Ditt første spørsmål har jeg besvart i mitt forrige innlegg (punkt 1.2.). Jeg kan presisere at CO<small><sub>2</sub></small>-serien slutter (eller rettere sagt begynner) i år 1000. Dermed viser grafen ''hele'' tidsintervallet som har data på det grafen skal vise. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 22. okt 2009 kl. 21:09 (CEST)
==Manglende mellomledd nominert for [[Wikipedia:sletting|sletting]]==
::Ok, så det Bjørn Lomborg har påpekt i sin bok [[Verdens sande tilstand]] stemmer ikke? Jeg sier ikke annet enn det som fremkommer der (implikasjoner av å ta utsnitt av tidsserier, og bruke dette for å selge et budskap ... - Nå leste jeg boken på dansk i 1999 så det er mulig jeg ikke husker helt eksakt hva budskapet var, men mener at han avdekket et stort misbruk av slike grafer der man bare tar et utsnitt av tidsserier.). Forøvrig fjernet først FN grafen fra rapporten og nå er ikke lenken aktiv lengre (og det antyder mer enn godt nok at dette var ikke helt passsende bruk?) ... [[Bruker:Nsaa|nsaa]] ([[Brukerdiskusjon:Nsaa|disk]]) 22. okt 2009 kl. 22:49 (CEST)
Hei Hanno! Jeg har nominert [[:Manglende mellomledd]], en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig [[Wikipedia:Relevanskriterier]]). Jeg har gitt min forklaring på '''[[Wikipedia:Sletting/Manglende mellomledd|Wikipedia:Sletting: Manglende mellomledd]]'''. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn:<code> *<nowiki>{{sb}}</nowiki> – ''Sett inn dine argumenter her'' <nowiki>~~~~</nowiki></code> på slettesiden og erstatt ''«Sett inn dine argumenter her»'' med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut <nowiki>{{sb}} med {{ss}}</nowiki>. For mer informasjon, kontakt meg på [[Brukerdiskusjon:Asav|min brukerdiskusjon]] eller les [[Wikipedia:Sletting]]. [[Bruker:Asav|Asav]] ([[Brukerdiskusjon:Asav|diskusjon]]) 5. jan. 2015 kl. 04:55 (CET)
:Hei Asav. Tusen takk for at du sa fra! Jeg har svart i slettediskusjonen. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] ([[Brukerdiskusjon:Hanno|diskusjon]]) 8. jan. 2015 kl. 21:05 (CET)
:Det er ett fett hvor du har fått dine konspirasjonsteorier fra i første omgang. Når ''du'' sprer insinuasjoner, må ''du'' kunne stå for dem og dokumentere dem. Hvordan Bjørn Lomborg rettferdiggjør ''sine'' insinuasjoner, får bli hans problem.
:Om hans påpekninger «stemmer», er et skremmende naivt spørsmål. Tar du alle pamfletter for god fisk bare de har ordet ''sann'' i tittelen? Som forsker kan jeg ikke forholde meg til Bjørn Lomborg, siden han så langt ikke har lykkes med å få en eneste av sine påstander publisert i [[fagfellevurdering|fagfellevurderte]] [[fagtidsskrift]]er. (Det var jo også, bare for å nevne det i forbifarten, én av grunnene til at saken mot ham ble henlagt: Siden bøkene hans ikke er vitenskapelige, var det usikkert om utvalget hadde myndighet til å dømme ham for vitenskapelig uredelighet.) Men man kan trygt si at det ikke er mange vitenskapsfolk som deler hans syn og hans metoder. Han har blitt kraftig kritisert (bl.a. av tunge fagfolk) for å tegne et feilaktig og til dels uforsvarlig positivt bilde av en rekke samfunns- og miljøproblemer. Metodene hans er kjennetegnet av ekstremt selektiv bruk av kilder, der han plukker det som passer hans budskap og utelater resten. Han tar f.eks. data om et avgrenset fenomen og presenterer dem som om de er representative for (a) hele verden og (b) all fremtid. (Slik du gjør når du, åpenbart i fullt alvor, spør hvorfor ikke FN bruker en 30-års tidsserie av en variabel som er en ikke-lineær funksjon av den lokale temperaturen ett bestemt sted, for å illustrere den globale temperaturutviklingen i et hundre- eller tusenårsperspektiv. [Det er jo forresten også talende å sammenligne konklusjonene som trekkes [http://www.cato.org/pub_display.php?pub_id=10638 her] med dem i [http://dx.doi.org/10.1029/2009GL039186 originalpublikasjonen] der grafen kommer fra!])
:UNEP-rapporten (med ny figur) er [http://www.unep.org/compendium2009/ fremdeles tilgjengelig]. Du får spekulere så mye du vil om bakgrunnen for at de skiftet figuren. Jeg kommer ikke til å delta i denne ryktespredningen verken den ene eller andre (eller tredje eller ''n''-te) veien.
:Til slutt må du gjerne formulere deg slik at FN ønsker å selge et politisk budskap. UNEP og IPCC har et politisk mandat og en moralsk forpliktelse til å advare verdenssamfunnet mot de katastrofale konsekvensene av en ubremset global oppvarming. IPCC har dessuten en forskningsetisk forpliktelse til å basere seg på den beste tilgjengelige fagkunnskapen og ikke på diverse bloggeres konspirasjonsteorier. Det er en selvfølge at disse forpliktelsene påvirker hva de sier og hvordan de sier det. Ellers hadde de ikke gjort jobben sin. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 24. okt 2009 kl. 20:24 (CEST)
== [[Wikipedia:Underprosjekter/Botanikk|Underprosjekt botanikk]] ==
::Takk for konstruktiv dialog der du svarer meg «Det er ett fett hvor du har fått dine konspirasjonsteorier» når jeg spør «Ok, så det Bjørn Lomborg har påpekt i sin bok [[Verdens sande tilstand]] stemmer ikke?»… Du sier videre at «Han har blitt kraftig kritisert (bl.a. av tunge fagfolk) for å tegne et feilaktig og til dels uforsvarlig positivt bilde av en rekke samfunns- og miljøproblemer.». Ja, man har en kampanje far en viss [[Kåre Fog]] som ikke akkurat er imponerende, der alle påstandene som fremsettes om såkalt uredelighet tilbakevises[http://www.lomborg.com/dyn/files/basic_items/39-file/GodhedensPris.pdf]. For å sitere Forskning.no «Det danske Videnskabsministeriet slår fast et det ikke er ført bevis for at Bjørn Lomborgs bok "The Skeptical Environmentalist" er uredelig. Ministeriet kommer med usedvanlig hard kritikk av utvalgene som "dømte" Lomborg i januar i år.»[http://www.forskning.no/artikler/2003/desember/1071749091.35] og «"Danish Ministry of Science, Technology and Innovation […] that the DCSD has not documented where [Lomborg] has allegedly been biased in his choice of data and in his argumentation, and that the [DCSD] ruling is completely void of argumentation."»[http://www.lomborg.com/faq/?PHPSESSID=c3cb08681d78b783f7dc3bba236fb350]. Altså dine fremføringer er ganske langt ute på jordet for å si det mildt. Det jeg oppfatter som dårlig forsøk på latterliggjøring («er et skremmende naivt spørsmål.») og utdefinering («Tar du alle pamfletter for god fisk bare de har ordet sann i tittelen?») hjelper ikke her. Uansett forsøk med konstruktiv dialog, ikke denne type argumentasjon. Er det greit? [[Bruker:Nsaa|nsaa]] ([[Brukerdiskusjon:Nsaa|disk]]) 7. nov 2009 kl. 14:22 (CET)
Hei! [[Bruker:Aasapaaske|Aasapaaske]] har et prosjekt i samarbeid med [http://vitenparken.no/ Vitenparken i Ås]. De har kontakta Wikimedia Norge for å få i gang et prosjekt om å skrive om planter o.l. som mangler artikkel eller har mangelfull dekning på Wikipedia. Siden du er medlem i [[Wikipedia:Underprosjekter/Organismer|underprosjektet for organismer]] lurte jeg på om du også kunne være interessert i å være med på dette prosjektet, siden det er en del overlapp mellom dem. I forbindelse med dette vil folk fra Vitenparken skrive artikler, så de vil muligens trenge litt snill veiledning for å få ting til å få riktig wikiformat og lignende. Om du er interessert kan du gjerne [[Wikipedia:Underprosjekter/Botanikk#Bidragsytere|skrive deg på lista]]. [[Bruker:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] ([[Brukerdiskusjon:Jon Harald Søby|diskusjon]]) 9. feb. 2016 kl. 15:02 (CET)
:Hei og takk for invitasjonen. Dessverre har jeg ikke kapasitet til å delta for tida. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] ([[Brukerdiskusjon:Hanno|diskusjon]]) 13. feb. 2016 kl. 08:07 (CET)
'''Oppfordring til begge to''': Jeg la inn det som var ment som en hyggelig melding til Hanno, der jeg gjorde oppmerksom på at en ekstern aktør fant arbeidet hans nyttig (i tilfelle han ikke var klar over dette fra før). Dette handler om kjerneidéen i Wikipedia, altså spredningen av fri kunnskap. Diskusjonen slik den har utviklet seg begynner etterhvert å komme svært langt bort fra det som er relevant i forholdt til leksikonskrivning. Jeg foreslår at ballen legges død, og at vi konsentrerer oss om andre ting. Med vennlig hilsen --[[User:Kjetil r|Kjetil_r]] 7. nov 2009 kl. 14:45 (CET)
== Trotskij ==
:Nsaa: Din reaksjon «dette var da voldsomt», er betegnende, og viser med all ønskelig tydelighet at du fremdeles ikke skjønner rekkevidden av dine egne utsagn. Det som var voldsomt, var dine anklager om juks, manipulering og uredelighet. Men når beskyldningene du først går ut med er av såpass grov natur, kan du ikke etterpå late som om det bare var en lek. Hvis du kunne ha dokumentert dine beskyldninger, hadde de vært svært alvorlige. Derfor kan du ikke bare le bort mine svar som om det er jeg som overreagerer.
Hei. Jeg tror det er riktig å kategorisere Leo Trotskij som jøde i og med at han i følge artikkelen ble forfulgt og fikk problemer med sin "kamerat" Stalin av samme grunn. Ellers er jeg tilhenger av streng linje i denne saken. --Mvh ''[[Bruker:Erik den yngre|Erik d.y.]]'' 5. mai 2016 kl. 20:43 (CEST)
:Siden du helt konsekvent knytter mine svar i mitt forrige innlegg til andre utsagn enn de jeg siktet til, skal du få det med teskje, forhåpentligvis for siste gang:
:* Min setning «Det er ett fett hvor du har fått dine konspirasjonsteorier fra i første omgang[;] Når ''du'' sprer insinuasjoner, må ''du'' kunne stå for dem og dokumentere dem» refererte til din ansvarsfraskrivelse «Jeg sier ikke annet enn det som fremkommer der [i en navngitt bok]». Min setning hadde ingenting med Lomborg å gjøre, men med din måte å argumentere på. Når jeg diskuterer med voksne personer, forventer jeg at de står bak det de sier. Når de kommer med alvorlige anklager, forventer jeg dessuten at de kan dokumentere dem. Du opptrer mer som et barn som er tøff i trynet, men roper på storebror og gjemmer seg bak hans rygg når man forsøker å konfrontere det med konsekvensen av sine egne handlinger. Men selv om vi antar at alt som står i Lomborgs bok er den fulle og hele sannheten, kan du ikke overføre det på andre sammenhenger. For selv ''hvis'' Lomborg hadde dokumentert alle ''sine'' påstander, betyr ikke det at du slipper å dokumentere ''dine''.
:* Min setning «Tar du alle pamfletter for god fisk bare de har ordet ''sann'' i tittelen» refererte til din grenseløst ukritiske holdning til kilder, ikke til én konkret kildes innhold. Du argumenterer etter mønsteret «jeg har lært av A at man må være kritisk til alt B sier». Det virker veldig som om du i din kryhet over å være flink kritisk gutt har glemt å stille selv de mest basale kritiske spørsmålene til A. Men selv om det skulle stemme at B lyver, impliserer ikke det at man kan sluke rått alt som kommer fra A. Helt bortsett fra at A kan ha løyet da han sa at B lyver.
:* Min setning «Om hans påpekninger ’stemmer’, er et skremmende naivt spørsmål» refererte til at du formulerte «Ok, så det Bjørn Lomborg har påpekt i sin bok Verdens sande tilstand stemmer ikke» som om det var et ja/nei-spørsmål. Beklager å måtte skuffe deg, men verden er ikke så enkel. Det jeg kan forsikre deg om her og nå, er at boken ikke er <span style="font-size:110%">S</span><span style="font-size:90%">ANNHETEN</span>. Men det trenger jo ikke å bety at alt i boken er ren løgn. Det er f.eks. godt mulig at én eller flere miljøorganisasjoner har trukket villedende konklusjoner fra et utsnitt av en graf. At det skal være et gjennomgangstrekk i samtlige miljøorganisasjoners utspill, er med sikkerhet galt. At det å ta utsnitt generelt er villedende, er også feil.
:* Min setning «Han har blitt kraftig kritisert (bl.a. av tunge fagfolk) for å tegne et feilaktig og til dels uforsvarlig positivt bilde av en rekke samfunns- og miljøproblemer» refererte ikke til Kåre Fog, som jeg ikke kjenner til. Den refererer til bokanmeldelser og kommentarer i kvalitetssikrede fagtidskrifter og/eller av vitenskapsfolk som er koryfeer i sine respektive fagfelt (som vil si at de, i motsetning til Lomborg, har en lang liste av fagfellevurderte publikasjoner i faget sitt). Så vidt jeg har oversikt over litteraturen, har samtlige bokanmeldelser eller -omtaler av Lomborg vært totalslakt hvis det var i fagfelt som handler om Lomborgs ''premisser'' (biologi, klimatologi, medisin, demografi). I fagfelt der man liker ''konklusjonene'' hans (økonomi, statsvitenskap, oljeindustri), men ikke har kompetanse til å vurdere premissene, var anmeldelsene positive. Hvis mitt bilde av den kvalitetssikrede faglitteraturen er skjevt, ville jeg sette pris på å bli korrigert. Siden du er så sikker på at jeg er «ganske langt ute på jordet for å si det mildt», er det nok en smal sak for deg å gi meg en referanse på en bokanmeldelse i et kvalitetssikret fagtidsskrift og/eller av en vitenskapsperson som har omtalt Lomborgs naturfaglige påstander i positive ordelag.
:* Du skjønte åpenbart ikke min setning «Som forsker kan jeg ikke forholde meg til Bjørn Lomborg, siden han så langt ikke har lykkes med å få en eneste av sine påstander publisert i fagfellevurderte fagtidsskrifter». Du prøver nemlig å avkrefte den ved å referere til dags- og ukepressen og diverse nettsteder. Men som forsker kan jeg ikke forholde meg til dags- eller ukepressen eller nettsteder, siden de ikke har lykkes med å få sine påstander publisert i fagfellevurderte fagtidsskrifter. En veldig illustrerende brøler i så måte finner man i ingressen til herværende wikipedias artikkel om ''[[Verdens sande tilstand]]'' [med mine tilføyelser]: «Foruten et stort antall leserbrev i dansk presse er bokens påstander kritisert i blant annet det amerikanske tidsskriftet ''Scientific American'' [av tunge vitenskapsfolk fra fire ulike fagfelt], en kritikk som ble sterkt tilbakevist i tidsskriftet [nyhetsmagasinet!] The Economist [av en anonym journalist i form av en lederartikkel!].»
:* Helt til slutt: Hvis jeg kan gi deg et lite råd, er det en dårlig idé å kompensere for manglende innsikt i et tema ved å opptre aggressivt. La meg dokumentere dette med din påstand om at [[:Fil:NH_temperature_2ka.png|min figur]] «får det til å se dramatisk forverrende ut» sammenlignet med [http://www.biocab.org/Medieval_Global_Warming_Yang-Moeberg.jpg denne figuren]. Det gikk etter hvert opp for meg at du må ha referert til figurenes skala på ''y''-aksen. Derfor antar jeg at [http://www.evol.no/hanno/09/T-2ka.png denne figuren] er etter ditt hjerte. Alle tre figurene viser nøyaktig de samme dataene og nøyaktig det samme tidsrommet, men på den siste er problemet blitt bortevekk. Akk ja, hadde bare FN basert seg på denne.
:[[Bruker:Hanno|Hanno]] 9. nov 2009 kl. 22:33 (CET)
:Hei Erik d.y., og takk for støtten i denne saken! Når det gjelder Trotskij, så du antagelig at jeg har ombestemt meg. I utgangspunktet syns jeg at kategorien «jødisk xyz» bør være forbeholdt personer som er jøder ''og'' som har ''valgt'' å vie (yrkes)livet sitt til jødiske spørsmål (slik det absolutt gir mening å ha kategorien [[:Kategori:Jødiske forfattere|Jødiske forfattere]]). Men i tilfeller der «jødiskheten» har hatt stor betydning for livet til den omtalte personen, har jeg latt tvilen komme status quo til gode ([[Alfred Dreyfus]] er et annet eksempel). Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] ([[Brukerdiskusjon:Hanno|diskusjon]]) 5. mai 2016 kl. 20:58 (CEST)
:Takk for omtanken, Kjetil_r. Beklager at jeg ikke kunne følge oppfordringen din. Men når jeg på min egen brukerside blir beskyldt for vitenskapelig uredelighet, kan jeg ikke la det bli stående ukommentert. Slike beskyldninger må dokumenteres eller trekkes tilbake. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 9. nov 2009 kl. 22:33 (CET)
::Ja, jeg bladde gjennom kategorien for å sjekke om det var overivrig kategorisering. I tilfelle Trotskij og Dreyfus er det tydelig at deres jødiskhet hadde betydning for deres offentlige virke, mot deres vilje rettnok. --Mvh ''[[Bruker:Erik den yngre|Erik d.y.]]'' 5. mai 2016 kl. 22:32 (CEST)
== Artikkelen [[utviklingsbiologi]] som du opprettet kan trenge din oppmerksomhet ==
::Jeg er temmelig lei av å krangle om dette. Snart vet jeg ikke hva vi en gang diskuterer. Dette er diskusjons for diskusjonens skyld og jeg beklager til hele samfunnet at jeg i det hele tatt beveget meg inn på temaet. At jeg har tråkket på det som ser ut som en øm tå sett fra mitt ståsted beklager jeg sterkt og har ingen problemer med å si unnskyld for det. Om du har tolket det jeg har skrevet som et angrep på din faglige integritet så beklager jeg det. Jeg vet ingenting om det du forsker på for å si det slik det er og har ingen som helst anelelse fagfeltet [[evolusjonær økolog]]. Så vidt jeg ser har dettte aldri vært et tema i det jeg har tatt opp. Jeg står fortsatt bak den generelle skepsisen til at data manipulerers for å fremme gitte synspunkter. Så vidt jeg ser har jeg aldri beskyldt deg for det, jeg har kun lest det som fremkommer her «The cover image pulls at heartstrings, making the world appear as if it is running out of time before turning entirely into an inhospitable desert. That is an extreme view in my opinion.» [http://wattsupwiththat.com/2009/09/26/united-nations-environment-programme-uses-unreviewed-graph-from-an-anonymous-wikipedia-author-for-official-report/]. Ja det er en blogg, ja det er en eller annens persons syn. Jeg har bare forsøkt å si at dette er en tendens man har sett i lang tid og da jeg referer til en bok (nei det er ikke fagfellevurdert, det har du helt rett i), men det er vurdert av Cambridge University Press. For å ta et lite sitat til som bedømmer kritikken mot boken: «A Dutch think tank, HAN, Heidelberg Appeal the Netherlands, published a report in which they claimed 25 out of 27 accusations against Lomborg to be unsubstantiated or not to the point.[24] A group of scientists with relation to this think tank also published an article in 2005 in the Journal of Information Ethics,[25] in which they concluded that most criticism against Lomborg was unjustified, and that the scientific community misused their authority to suppress Lomborg.» ([[:en:The_Skeptical_Environmentalist]]). Du sier jeg «opptre aggressivt»? Jeg klarer ikke se det ut fra det som fremkommer over. Beklager også det sterkt om du oppfatter meg slikt. Jeg har gitt mange referete eksempler og siteringer med oppfølgende (ubesvarte) spørsmål og om du oppfatter det aggressivt gjør det meg lei. Jeg vil direkte si unnskyldning for formuleringen «langt ute på jordet for å si det mildt». Jeg burde nok sagt noe slikt som «vi deler ikke helt samme virkeligoppfattelse, noe jeg mener jeg har dokumentert meget godt». Det var ikke heldig fra min side. Jeg skal la være å svare flere ganger her. [[Bruker:Nsaa|nsaa]] ([[Brukerdiskusjon:Nsaa|disk]]) 10. nov 2009 kl. 00:52 (CET)
Hei Hanno, i forbindelse med [[Wikipedia:Torget#Dugnad_.28januar_og_februar.29|Dugnad]] fant jeg ut at jeg skulle forsøke å forbedre artikkelen [[utviklingsbiologi]]. Den lå nemlig under kategorien '''Ekstra små stubber''', til tross for at temaet er viktig. Siden jeg ikke har greie på temaet oversatte jeg fra den engelske artikkelen som, i alle fall tilsynelatende, så god ut. Kan ikke du som fagperson ta en titt på denne nå? Det er mye fagterminologi som jeg ikke behersker, dermed kan det i verste fall være mange feil. Med vennlig hilsen --[[Bruker:Frankemann|Frankemann]] ([[Brukerdiskusjon:Frankemann|diskusjon]]) 5. jan. 2017 kl. 17:38 (CET)
Uten:Hei åFrankemann. taJeg stillingkan tildessverre diskusjonen,ikke ersette detav muligtid attil alledette parterfor tarøyeblikket. ettMen skritttakk tilbakefor ogforespørselen! pusterMulig ut?jeg Entar saken hartitt gjernepå flereet sidersenere ogtidspunkt. viHilsen, trenger alle![[Bruker:Hanno|Hanno]] ;) — ''([[Brukerdiskusjon:JebladHanno|Jebladdiskusjon]]'') 1012. novmai 20092017 kl. 0119:1550 (CETCEST)
:: Hei Hanno, en viss [[Bruker:Petter Bøckman|Petter Bøckman]] kastet seg over artikkelen [[utviklingsbiologi]] og korrigerte teksten. Om du får tid skader det neppe om du også leser over. Hilsen --[[Bruker:Frankemann|Frankemann]] ([[Brukerdiskusjon:Frankemann|diskusjon]]) 13. mai 2017 kl. 08:02 (CEST)
:Da ser det ut til at vi har blitt kvitt Nsaa i alle fall. Han har tømt brukerside og brukerdiskusjonsside. <slettet resten av det jeg skrev> [[Brukerdiskusjon:Noorse|noorse]] 10. nov 2009 kl. 22:27 (CET)
== Fantastisk innsats med Popper! ==
:::Ok, nsaa, la oss legge dette bak oss. Jeg godtar din unnskyldning og ditt fredstilbud. Takk skal du ha. Du har også rett at det var feil av meg å si at du opptrådte aggressivt. Jeg mente vel egentlig «ved å strø rundt seg med beskyldninger». Men jeg må si meg enig i at du ikke gjorde det på en aggressiv måte. Jeg beklager å ha formulert meg slik. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 11. nov 2009 kl. 00:36 (CET)
Kikket innom en tidlig morgenstund og ble møtt av en mengde nytt stoff av utmerket faglig kvalitet. Du har egenhendig gitt fornyet tro på at prosjektet er liv laga! Vennlig hilsen forhenværende desillusjonerte [[Bruker:Kaitil|Kaitil]] ([[Brukerdiskusjon:Kaitil|diskusjon]]) 4. jun. 2017 kl. 09:28 (CEST)
:Tusen takk, Kaitil! Jeg syntes det var på høy tid at vår tids største filosof fikk litt bedre dekning. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] ([[Brukerdiskusjon:Hanno|diskusjon]]) 4. jun. 2017 kl. 22:00 (CEST)
== Språkprosjektets nyhetsbrev ==
{{Wikipedia:Underprosjekter/Språk/Nyhetsbrev/II}}
== UttaleSkrive avut Dobbiacoforkortelser ==
Hei Hanno. Jeg kom over [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verden_1%E2%80%933&curid=1507265&diff=17423771&oldid=17423120 denne redigeringen] og stusset litt på det med forkortelser. Jeg mener jeg har lest her et eller annet sted at man gjerne kan skrive forkortelser helt ut, med tanke på at det ikke er et papirleksikon hvor man må spare plass og at det bedrer lesbarheten. Du har helt rett i at "F. eks" er en svært vanlig forkortelse, sikkert den mest brukte på norsk, men jeg synes fortsatt man bør skrive det helt ut med tanke på lesbarhet (så lenge det er i løpende tekst og ikke liste), og i alle fall ikke endre det tilbake i eksisterende artikler.
Er du helt sikker på at den italienske navnevarianten av [[Toblach]] skal uttales Dåbbiatsjå? Standard italiensk uttale blir Dåbbiakkå. [[Bruker:Event|Even Thorbergsen]] 29. des 2009 kl. 16:58 (CET)
Dette er ikke kritikk altså, jeg er bare interessert i å høre hva du tenker om dette? :) Vennlig hilsen [[Bruker:Tarjeimo|Tarjeimo]] ([[Brukerdiskusjon:Tarjeimo|diskusjon]]) 4. jun. 2017 kl. 22:04 (CEST)
:Du har rett. Der blinksa jeg nok i farta. Fint at du retta det opp. Jeg skal bare erstatte dobbelt-k med enkelt-k (siden man uttaler én ''k'', ikke to). [[Bruker:Hanno|Hanno]] 2. jan 2010 kl. 14:45 (CET)
:Edit: Så nå at du har skrevet artikkelen, og respekterer da selvfølgelig prinsippet om førsteforfatters valg! Uansett interessert i å høre :) --[[Bruker:Tarjeimo|Tarjeimo]] ([[Brukerdiskusjon:Tarjeimo|diskusjon]]) 4. jun. 2017 kl. 22:09 (CEST)
==Klimapolitikk nominert for [[Wikipedia:sletting|sletting]]==
Hei Hanno! Jeg har nominert [[Klimapolitikk]], en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig [[Wikipedia:Relevanskriterier]]). Jeg har gitt min forklaring på [[Wikipedia:Sletting#Klimapolitikk|Wikipedia:Sletting: Klimapolitikk]]. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn:<tt> *<nowiki>{{sb}}</nowiki> – ''dine argumenter'' <nowiki>~~~~</nowiki></tt> på slettesiden og erstatt ''«dine argumenter»'' med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut <nowiki>{{sb}} med {{ss}}</nowiki>. For mer informasjon, kontakt meg på '''[[Brukerdiskusjon:Nsaa|min brukerdiskusjon]]''' eller les på [[Wikipedia:Sletting]]. [[Bruker:Nsaa|nsaa]] ([[Brukerdiskusjon:Nsaa|disk]]) 8. mar 2010 kl. 21:48 (CET)
::Hei Tarjeimo. Helt i orden med spørsmålet! I mine øyne er det et rent stilistisk spørsmål, og derfor bør førsteforfatter kunne bestemme, slik du påpeker. Min oppfatning er at lesbarheten ''avtar'' når man skriver ut de helt vanlige forkortelsene (her tenker jeg på «f.eks.», «osv.», «bl.a.» – ikke på «mtp.», «mht.», «ift.»,). Spesielt hvis de (som i de aktuelle tilfellet) står i en parentes, er det helt unødvendig å forlenge setningen (parentesen) på denne måten. Det gjør leseflyten dårligere, vil jeg påstå. (Jeg mener også å ha sett en kommentar på Språkrådets nettsider en gang, der de frarådet å autoerstatte forkortelser med langformen, men jeg finner den ikke nå. Så da har jeg ikke noe å slå i bordet med, annet enn min egen språksmak.) Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] ([[Brukerdiskusjon:Hanno|diskusjon]]) 4. jun. 2017 kl. 22:30 (CEST)
:Det var omtenksomt av deg å informere meg. Takk for det. Selv om det i mine øyne er en selvfølge at wikipedia bør ha en artikkel om klimapolitikk (uavhengig av om den bygger på min gamle spire eller ikke), ser jeg ikke noe poeng i å delta i slettediskusjonen. Jeg har trukket meg ut av klimaspørsmål på wikipedia for snart tre år siden, og har heller ikke nå kapasitet til å bruke tid på slike debatter. Siden jeg ikke kommer til å vedlikeholde verken den nåværende eller fremtidige versjoner av artikkelen, bør andre ta stilling til spørsmålet. Vennlig hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 10. mar 2010 kl. 20:48 (CET)
== FlyttingSubjunksjon (logikk) ==
Cocu har flyttet. [[Bruker:Finn Bjørklid|Finn Bjørklid]] 3. apr 2010 kl. 16:42 (CEST)
:Takk! Nå har jeg oppdatert innledningene osv. [[Bruker:Hanno|Hanno]] 5. apr 2010 kl. 16:19 (CEST)
Du har for mange år siden opprettet [[Subjunksjon (logikk)]]. Nå har en bruker noen spørsmål og det går en liten diskusjon på [[Brukerdiskusjon:95.34.209.59]]. Kortversjonen er at vi muligens ikke kaller dette subjunksjon på norsk. Kan du være snill å se på artikkelen og forøvrig Godt nytt år.--ツ<sup>ツ</sup>[[User:Dyveldi|Dyveldi]]<sup style="margin-left:+0.5ex">[[User talk:Dyveldi|☯ prat]]</sup> <sub style="margin-left:-5.35ex"> [[Special:EmailUser/Dyveldi|✉ post]]</sub> 1. jan. 2018 kl. 14:51 (CET)
== Fråga av ren nyfikenhet: ==
==Kategori:Ikke-systematiske grupper nominert for [[Wikipedia:sletting|sletting]]==
Hej Hanno!
Hei, Hanno! Jeg så du har opprettet artikkelen [[:Kategori:Ikke-systematiske grupper]]. Jeg mener det er en unødvendig kategori. Det er mulig jeg tar feil, så jeg har startet en diskusjon på '''[[Wikipedia:Sletting/Kategori:Ikke-systematiske grupper]]''' om hvorvidt artikkelen skal [[wp:slette|slette]]s. På den siden står min begrunnelse, og du og andre Wikipedia-brukere er velkommen til å ytre sin mening. Husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn:<code> *<nowiki>{{sb}}</nowiki> – ''Sett inn dine argumenter her'' <nowiki>~~~~</nowiki></code> på slettesiden og erstatt ''«Sett inn dine argumenter her»'' med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut <nowiki>{{sb}} med {{ss}}</nowiki>.
For mer informasjon, kontakt meg på [[Brukerdiskusjon:Wkee4ager|min brukerdiskusjon]] eller les [[Wikipedia:Sletting]]. – Mvh. [[Bruker:Wkee4ager|Wkee4ager]][[Brukerdiskusjon:Wkee4ager|👨🏼💻💬]] 12. sep. 2022 kl. 09:58 (CEST)
Vilket är ''egentligen'' det till ytan största stiftet (bispedømmet) i den (Romersk-)Katolska kyrkan?
==Den sterkestes rett nominert for [[Wikipedia:sletting|sletting]]==
Hei, Hanno! Jeg så du har opprettet artikkelen [[:Den sterkestes rett]]. På Wikipedia er det en del krav en artikkel må oppfylle, blant de viktigste er [[WP:IKKE]] og [[WP:R]]. Jeg har lest gjennom artikkelen din og kommet til den konklusjon at den ikke er egnet for Wikipedia. Det er mulig jeg tar feil, så jeg har startet en diskusjon på '''[[Wikipedia:Sletting/Den sterkestes rett]]''' om hvorvidt artikkelen skal [[wp:slette|slette]]s. På den siden står min begrunnelse, og du og andre Wikipedia-brukere er velkommen til å ytre sin mening. Husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn:<code> *<nowiki>{{sb}}</nowiki> – ''Sett inn dine argumenter her'' <nowiki>~~~~</nowiki></code> på slettesiden og erstatt ''«Sett inn dine argumenter her»'' med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut <nowiki>{{sb}} med {{ss}}</nowiki>.
For mer informasjon, kontakt meg på [[Brukerdiskusjon:Trygve W Nodeland|min brukerdiskusjon]] eller les [[Wikipedia:Sletting]]. [[Bruker:Trygve W Nodeland|Trygve Nodeland]] ([[Brukerdiskusjon:Trygve W Nodeland|diskusjon]]) 14. okt. 2024 kl. 23:09 (CEST)
Undrar [[Bruker:JoergenB|Jörgen B]] 5. apr 2010 kl. 16:07 (CEST) (som ''inte'' har bråttom, och gärna väntar på svaret).
:Hej Jörgen. Jeg har ikke sjekket systematisk, men jeg tipper at bispedømmet ''San Giuseppe i Irkutsk'' er verdens største i areal (yta). Ifølge [http://catholic-hierarchy.org/diocese/dirku.html catholic-hierarchy.org] dekker det et areal på 9 960 000 km². Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 5. apr 2010 kl. 16:19 (CEST)
== Fiken ==
Hei, jeg lurer på om du kan hjelpe med å finne noen flere opplysninger til artikkelen om [[fiken]], og eventuelt også [[fikenveps]]. Hvordan er egentlig kjønnene hos fikentreet? Hvordan er egentlig forholdet mellom noen forskjellige fikenveps og fikentrær i tropene? Jeg syns det har vært vanskelig å finne pålitelige kilder om disse spørsmålene. [[Bruker:SommerSang|SommerSang]] 14. mai 2010 kl. 10:56 (CEST)
:Hei SommerSang. Jeg tror dessverre at jeg ikke kan bidra. Jeg vet veldig lite om fiken og fikenveps i utgangspunktet (altfor lite til å bidra på sparket), og har ikke tid til å lese meg opp på temaet i den nærmeste fremtiden heller. Hvis du har referanser, kan jeg prøve å få tak i dem, men jeg kan for tiden ikke lete opp litteratur selv. Beklager at jeg ikke kan være til større hjelp! Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 23. mai 2010 kl. 12:38 (CEST)
== Plantemorfologi ==
Hei, kan jeg spørre om du kunne tenke deg å skrive artikler om [[meristem]] og [[kleistogam]]? --[[Bruker:SommerSang|SommerSang]] 29. jul 2010 kl. 08:01 (CEST)
:Hei SommerSang, og takk for forespørselen. Helt bortsett fra at jeg ikke aner hva ''kleistogam'' betyr, har jeg dessverre ikke tid til å skrive artiklene du ber om. Grunnen er bl.a. at plantemorfologi ikke er blant styrkene mine, slik at jeg måtte ha jobbet meg inn i saken først. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 8. aug 2010 kl. 15:48 (CEST)
== Flotte greier! ==
Vet ikke om du er klar over [[Brukerdiskusjon:3s#kommunion|denne diskusjonen]], men du har i alle fall løst problemet. Flotte greier! {{Smiley|:)}} Mvh [[Bruker:3s|3s]] 18. nov 2010 kl. 22:13 (CET)
:Nei, den diskusjonen hadde jeg ikke sett. Nesten pussig. Men motivasjonen var den samme (jeg snublet også over den samme lenken i den samme artikkelen som V85). Du må forresten gjerne utvide min stubb om [[kommunion (kirkefellesskap)]], f.eks. med det du skrev om nattverd i diskusjonen. Det kan jeg for lite om. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 21. nov 2010 kl. 22:38 (CET)
== [[Europeisk honningbie]] ==
Hei! Jeg har merka artikkelen [[europeisk honningbie]] med {{tl|UA-vedlikehold}}, fordi den ikke har noen kilder angitt, og dette ikke holder for en anbefalt artikkel. Det virker som om du har peiling på området, så jeg lurer på om du kan ta en titt på den og prøve å redde den? [[Bruker:Jon Harald Søby|Jon Harald Søby]] 22. feb 2011 kl. 23:20 (CET)
:Hei. Beklager å si at jeg verken har tid eller motivasjon til å gjøre det. (Én ting er at jeg ikke prioriterer å gjøre artikkel anbefalt all den tid så mye fremdeles er uskrevet. En annen at jeg rett og slett ikke er oppdatert på primærlitteraturen om bier. Til slutt er jeg også dypt uenig i norsk wikipedias kildepolitikk: Jeg er ''for'' angivelsen av primærkilden fra faglitteraturen ved potensielt kontroversielle påstander [som jeg ikke har funnet i bie-artikkelen]; jeg er sterkt ''imot'' angivelsen av leksika, lærebøker eller populærartikler som kilde for mer eller mindre trivielle påstander.) – Ikke misforstå, det er hyggelig å bli spurt, men i kombinasjon med mitt nåværende tidsbudsjett får jeg ikke gjort noe med artikkelen. Hilsen, [[Bruker:Hanno|Hanno]] 17. mar 2011 kl. 22:02 (CET)
== «Nasjoner som ikke lenger eksisterer» ==
Hei Hanno! Har oppdaget din endring på medaljestatistikken i artikkelen [[Skiskyting under vinter-OL]], og har gitt min mening på [[Diskusjon:Skiskyting under vinter-OL|diskusjonssiden]]. Dette tok du opp for snart et år siden, men bedre sent enn aldri... {{smiley|;)}} Mvh. [[Bruker:Knuteinar2309|Knuteinar]] ([[Brukerdiskusjon:Knuteinar2309|diskusjon]]) 12. mar 2012 kl. 04:08 (CET)
== Gråmaser nominert for sletting ==
Hei, ønsker å informere om at en artikkel du har opprettet, er nominert for sletting. Det er ikke jeg som står bak slettenomineringen, men er ikke helt uenig i nomineringen. [[Bruker:Grrahnbahr|Grrahnbahr]] ([[Brukerdiskusjon:Grrahnbahr|diskusjon]]) 18. mar 2012 kl. 23:54 (CET)
== [[Stokastisitet]] ==
Hei. Synes du denne artikkelen kan få iw-lenker til [[:nn:Stokastisk]], [[:en:Stochastic]] osv? --[[Bruker:Wikijens|Wikijens]] ([[Brukerdiskusjon:Wikijens|diskusjon]]) 4. mar 2013 kl. 14:31 (CET)
:Ja, absolutt. Ikke aner jeg hvorfor nn og en har brukt adjektivet som oppslagsord. (Engelsk har for øvrig en omdirigering fra "stochasticity".) Artiklene omhandler det samme, ja. [[Bruker:Hanno|Hanno]] ([[Brukerdiskusjon:Hanno|diskusjon]]) 10. mar 2013 kl. 18:50 (CET)
::Fint. Da har jeg lagt til iw-lenker. Mvh. --[[Bruker:Wikijens|Wikijens]] ([[Brukerdiskusjon:Wikijens|diskusjon]]) 10. mar 2013 kl. 20:10 (CET)
| 