Geithams: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
mIngen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 20:
[[Fil:Hornisse mit erbeuteter Wespe.jpg|thumb|En geithams har tatt en mindre veps.]]
'''Geithams''' (''Vespa crabro'') eller ''europeisk geithams'' er en [[art]] i familien [[stikkvepser|stikkeveps]] og tilhører en slekt med ganske store veps. I [[Norge]] har den vært ytterst sjelden og kanskje midlertidig utdødd, for den ble ikke observert med sikkerhet mellom
Geithamsen er Europas største stikkeveps, men som andre stikkeveps varierer størrelsen mye, og dronninger hos de mindre artene kan bli større enn små arbeidere av geithams. Dronningen er 25-35 [[millimeter]] lang. Arbeiderne måler 18–24 mm og oppgis å veie 0,5–0,6 g<ref name="hornissenschutz.de">[http://www.hornissenschutz.de/hornissendaten.htm Hornissenschutz.de (Tysk)]</ref>, dvs. omtrent som de største [[humler|humlene]]. Arten har typiske [[advarselsfarger]] i guloransje til rødt, med svarte striper. Bakhodet, noe av brystet og første ledd på bakkroppen er [[rødt|rødlig]]. Hodet er bredere enn hos våre andre stikkeveps, øynene store og kjevene kraftige. Vingene er [[brun]]lig røde.
Linje 49:
== Levevis ==
Geithamsens levevis er typisk for stikkeveps. Den er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til [[insekter|insekt]] som lever i [[vegetasjon]]en. Størrelsen og de kraftige kjevene
Geithams hører til blant de [[sosiale insekter|sosiale insektene]] og danner svermer. De bygger runde bol, som kan bli på størrelse med et menneskehode. Bolet bygges vanligvis i trær, men også i fuglekasser og noen ganger i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver [[høst]] (vinter) dør svermen ut, og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene, overlever vinteren. Om [[vår]]en danner hver dronning en ny sverm.
Linje 70:
Geithamsens størrelse, bevegelighet og forsvarsvåpen gjør at den er lite utsatt for [[predator]]er. Som andre stikkeveps får den gjerne være i fred for de fleste insektspisende [[fugl]]er. Brodden er lengre enn hos mindre stikkeveps, slik at den kan trenge gjennom tykkere hud. Giftmengden er også større. Selv [[vepsevåk]]en, som har spesialisert seg på å plyndre vepsebol, ser ut til å foretrekke mindre stikkveps eller bier fremfor geithamsen og dens store slektninger. Ved å studere mageinnhold fant en iallfall bare noen få geithamser.<ref>Kuang-Ying Huang, Yao-Sung Lin & Lucia Liu Severinghaus 2004: Nest provisioning of the Oriental honey-buzzard (Pernis ptilorhyncus) in Northern Taiwan. J.Raptor Res. 38(4):367-371; http://elibrary.unm.edu/sora/jrr/v038n04/p00367-p00371.pdf {{Wayback|url=http://elibrary.unm.edu/sora/jrr/v038n04/p00367-p00371.pdf |date=20110614075002 }}</ref> Geithamsen er såpass tung og kraftig at den sjelden blir sittende fast i [[edderkopper|edderkopp]]nett. Geithamsens forsvarsvåpen er til mindre hjelp overfor en fugl som [[bieter]]en, som klemmer ut brodden og giften før byttet blir satt til livs. [[Piggsvin]] kan plyndre vepsebol og er immun mot giften, men kommer sjelden til der geithamsene har bolet sitt.
Nord i utbredelsesområdet er geithamsen sjelden utsatt for fiender på seks eller åtte ben. En del insekter tar veps og bier, men også her er mindre arter mer utsatt enn geithamsen. Der de finnes, kan geithamser bli tatt av større slektninger, [[knelere]], og [[edderkopper]] med tilstrekkelig sterke nett til å holde på
Geithamsens forsvarsvåpen kan ikke forhindre at dødeligheten er høy, og at de aller fleste hunner dør før de klarer å få frem fruktbart avkom. En tysk undersøkelse viste at et modent geithamsbol gjennomsnittlig produserte 330 hunner og 357 hanner.<ref name="hornissenschutz.de" />
Linje 83:
== Slekten ''Vespa'' ==
Geithamsen tilhører en slekt med minst 25 store arter stikkeveps – deriblant den største av alle, [[japansk kjempeveps]], hvor dronningene kan bli 5,5 cm. Slekten har kjerneområdet i Sørøst-Asia og forekommer i [[Eurasia]] og Nord-[[Afrika]] – også på øyene i [[Japan]], [[Indonesia]], [[Filippinene]] samt [[Ny-Guinea]]. Den mangler i [[Australia]] – og i Amerika inntil vår geithams ble innslept til Nord-Amerika. Den [[orientalsk geithams|orientalske
I tillegg til vår geithams er to ''Vespa''-arter funnet i Europa: Den [[asiatisk geithams|asiatiske geithams]], ''V. velutina'' (må ikke forveksles med
''Vespa''-artene har med få unntak et levevis omtrent som vår geithams, men utviklingen er naturligvis tilpasset klimaet på stedet. Vepsesamfunnet består av én dronning og et antall arbeidere som vokser i løpet av sesongen, men
Som vår geithams er andre ''Vespa''-arter rovdyr og tar særlig insekter, noen ganger også rovinsekter betydelig større enn vepsene selv, foruten så forsvarsdyktige insekter som bier, humler og mindre veps. Enkelte arter kan plyndre bikuber og bolene til mindre veps. Her har geithamsene den fordelen at de er langt større og kraftigere, og at de kan knuse biene og de mindre vepsene mellom de sterke kjevene (som andre veps og bier bruker geithamsene brodden først og fremst som forsvarsvåpen) – i tillegg til at en bie dør når den stikker. Ved å utnytte sin tallmessige overlegenhet har [[honningbie]]ne flere steder lært seg å drepe inntrengerne, eller helst skremme dem bort.
| |||