Geithams: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
standard rekkefølge på seksjoner |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(40 mellomliggende versjoner av 18 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Taksoboks
| bilde=Frelon europeen.jpg
| bildetekst | norsknavn= geithams<ref name="adb_taxon_119278" /><br />(europeisk geithams)
| vitenskapsnavn= ''Vespa crabro''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1761|1761]]
| regnum = [[
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[
| familia = [[Vespidae|Vepsefamilien]]
| genus = ''[[Geithamser|Vespa]]''
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
Rad 16 ⟶ 19:
}}
[[Fil:Hornisse mit erbeuteter Wespe.jpg|thumb|En geithams har tatt en mindre veps.]]
'''Geithams''' (''Vespa crabro'') eller ''europeisk geithams'' er en [[art]] i familien [[stikkvepser|stikkeveps]] og tilhører en slekt med ganske store veps. I [[Norge]]
Geithamsen er Europas største stikkeveps, men som andre stikkeveps varierer størrelsen mye, og dronninger hos de mindre artene kan bli større enn små arbeidere av geithams. Dronningen er 25-35 [[millimeter]] lang. Arbeiderne måler 18–24 mm og oppgis å veie 0,5–0,6 g
Geithams hører til i slekten ''Vespa'', med flere arter store stikkvepser. Disse finnes hovedsakelig i varme strøk i Sørøst-[[Asia]]. Slekten er også representert i [[Midtøsten]] og [[Nord-Afrika]]. Geithamsen er innført til [[Nord-Amerika]], og en nærstående art til [[Mellom-Amerika]] og [[Madagaskar]]. Slekten mangler i [[Australia]].
== Utbredelse ==
Geithamsen finnes naturlig i et bredt belte gjennom Europa og Asia til Øst-Sibir og [[Japan]].<ref name="fen.nsu.ru">{{kilde www |url=http://fen.nsu.ru/~vvdubat/Vespidae/crabro.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-11 |
gedehams</ref> Ellers finnes den i hele Europa unntatt på [[Kypros]] og lengst sør i [[Spania]] og [[Portugal]]. Midt på 1800-tallet ble den innført til [[USA]] og har spredt seg vestover til [[Mississippi]]-elven og nordover til Sør-[[Canada]]. I Nord-Amerika har den etablert seg som et skogsinsekt.<ref>Kenneth J. Stein : Yellowjackets in the Forest; http://ruralsystemguide.com/PeculiarManor/Chapter10.htm {{Wayback|url=http://ruralsystemguide.com/PeculiarManor/Chapter10.htm |date=20150524174313 }}</ref> === Forekomst i Norge ===
Geithams hadde ikke med sikkerhet vært registrert i Norge siden [[1911]].<ref>[[Astrid Løken|Løken, A.]] 1964. [http://www.entomologi.no/journals/nje/old/V12/NET_12_05-08_1964.pdf ''Social wasps in Norway (Hymenoptera, Vespidae).'']</ref><ref>[[Norsk entomologisk tidsskrift]], [[Norsk Entomologisk forening]], Bind 12, side 201</ref> Siste registrerte funn ble gjort i [[Drøbak]] i 1911, da en hunn ble innsamlet, og man antok at den var utdødd. Men sommeren [[2007]] ble den igjen observert i Norge med sikre funn, på [[Eidskog]] i [[Hedmark]] og [[Trøgstad]] i [[Østfold]].<ref>[http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=4533&whichpage=2 Spør en biolog]</ref>{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}<ref> [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2133356.ece Aftenposten.no (© NTB)
[[Fil:Vespa crabro germana 05.jpg|thumb|left|Geithams er mye større enn andre norske stikkvepser
== Utseende ==
Geithams varierer i størrelse, og dronningen er
De store [[fasettøyne]]ne har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Bakhodet er stort og godt synlig forfra. Dette skiller geithams fra de andre norske stikkvepsene, som har et mindre bakhode (ikke eller bare såvidt synlig forfra). Ansiktet er omtrent helt gult.
Rad 38 ⟶ 43:
[[Fil:Vespa crabro nest.jpg|thumb|Bolet. {{Byline|}}]]
'''[[Lydbilde]]t''' er annerledes enn hos de mindre stikkevepsene våre. Summingen er
== Tilholdssted ==
Geithamsen trives best i gammel [[edelløvskog]] og bygger helst bol i hule trær. Også uthus, loft og hulrom i vegger kan benyttes. Unntaksvis brukes underjordiske hulrom. Den kan bygge bol i fuglekasser – og iallfall i Tyskland, hvor geithamsen er fredet, setter enkelte opp geithamskasser.<ref name="vespa-crabro.de">http://www.vespa-crabro.de/hornets3.htm</ref> Blir det for trangt om plassen i løpet av sommeren, kan den forlate bolet og bygge et nytt.
== Levevis ==
Geithamsens levevis er typisk for stikkeveps. Den er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til [[insekter|insekt]] som lever i [[vegetasjon]]en. Størrelsen og de kraftige kjevene
Geithams hører til blant de [[sosiale insekter|sosiale insektene]] og danner svermer. De bygger runde bol, som kan bli på størrelse med et menneskehode. Bolet bygges vanligvis i trær, men også i fuglekasser og noen ganger i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse
Arbeiderne er sterile hunner som har [[eggleggingsrør]]et omdannet til en [[stikkebrodd]]. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med [[gift]]kjertler. Normalt er giften ufarlig for [[menneske]]r, men enkelte
Sesongen kan sies å vare fra dronningen våkner av vinterdvalen om våren til den siste arbeideren dør om høsten – i Sør-Tyskland ca. 25. april og 5. november. Den første nye dronningen ble klekket 31. august, og den gamle døde 5. oktober.<ref name="ReferenceA">Dieter Kosmeier m.fl.: Hornets – gentle giants:
http://www.vespa-crabro.de/hornets.htm</ref>. Disse datoene varierer noe fra år til år og fra sted til sted, og ved nordgrensen av utbredelsesområdet, f.eks. i Norge, er sesongen kortere. Men geithamsdronningene er altså blant de få insekter som kan leve minst ett år som [[imago]].
Geithamsene er ikke alene i bolet, selv om faunaen av gjester er mer sparsom enn hos mange [[maur]]. Noen av gjestene spiser sopp og råtnende plantedeler. Andre dreper eller parasiterer larvene.<ref name="bwars.com" /> I Øst-Asia blir bolene
Geithamsen er også nattaktiv og tiltrekkes ofte av lys.▼
▲
=== Flyvning ===
Som andre stikkveps er geithamsen et energisk insekt som er på vingene en god del av tiden. Den kan holde en marsjfart på 20–24 km/t, men toppfarten er høyere f.eks. når de tar et byttedyr. En tysk forsker fant at geithamsene i et bol ved [[Ammersee]] i gjennomsnitt fløy ut 38 ganger daglig, og at de var ute av bolet 9½ av 16 timer (kl. 5-21). En flyvende arbeider utvikler gjennomsnittlig 72 mW ved 20 °C. Optimal temperatur er antagelig 30-31 °C, som tilsvarer temperaturen i bolet. Geithamsene tåler neppe mer enn ca. 46 °C. På varme dager kan de bære med seg en vanndråpe for å utnytte nedkjølingen ved fordampningen.
Geithamsene kommer sjelden tilbake til bolet uten bytte. En tysk undersøkelse i juni-juli viste at de returnerte med følgende: Kullhydratrike væsker (sevje, nektar, fruktsaft osv.) 57 %, byggemateriale 17 %, vann 7 %, uten synlig last 5 %, og byttedyr 13 %. Det siste tyder på at en arbeider av geithams gjennomsnittlig tar med minst 4-5 byttedyr hver dag, og at flere tusen byttedyr daglig blir fraktet hjem til larvene i et bol med 700 arbeidere. Men disse andelene varierer med årstid og vær, for eksempel trengs mye vann for å holde temperaturen i bolet nede på de varmeste dagene.
===
Geithamsens størrelse, bevegelighet og forsvarsvåpen gjør at den er lite utsatt for [[predator]]er. Som andre stikkeveps får den gjerne være i fred for de fleste insektspisende [[fugl]]er. Brodden er lengre enn hos mindre stikkeveps, slik at den kan trenge gjennom tykkere hud. Giftmengden er også større. Selv [[vepsevåk]]en, som har spesialisert seg på å plyndre vepsebol, ser ut til å foretrekke mindre stikkveps eller bier fremfor geithamsen og dens store slektninger. Ved å studere mageinnhold fant en iallfall bare noen få geithamser.<ref>Kuang-Ying Huang, Yao-Sung Lin & Lucia Liu Severinghaus 2004: Nest provisioning of the Oriental honey-buzzard (Pernis ptilorhyncus) in Northern Taiwan. J.Raptor Res. 38(4):367-371; http://elibrary.unm.edu/sora/jrr/v038n04/p00367-p00371.pdf {{Wayback|url=http://elibrary.unm.edu/sora/jrr/v038n04/p00367-p00371.pdf |date=20110614075002 }}</ref> Geithamsen er såpass tung og kraftig at den sjelden blir sittende fast i [[edderkopper|edderkopp]]nett. Geithamsens forsvarsvåpen er til mindre hjelp overfor en fugl som [[bieter]]en, som klemmer ut brodden og giften før byttet blir satt til livs. [[
Nord i utbredelsesområdet er geithamsen sjelden utsatt for fiender på seks eller åtte ben. En del insekter tar veps og bier, men også her er mindre arter mer utsatt enn geithamsen. Der de finnes, kan geithamser bli tatt av større slektninger, [[knelere]], og [[edderkopper]] med tilstrekkelig sterke nett til å holde på
Geithamsens forsvarsvåpen kan ikke forhindre at dødeligheten er høy, og at de aller fleste hunner dør før de klarer å få frem fruktbart avkom. En tysk undersøkelse viste at et modent geithamsbol gjennomsnittlig produserte 330 hunner og 357 hanner.<ref name="hornissenschutz.de" />
▲Geithamsene er ikke alene i bolet, selv om faunaen av gjester er mer sparsom enn hos mange [[maur]]. Noen av gjestene spiser sopp og råtnende plantedeler. Andre dreper eller parasiterer larvene.<ref name="bwars.com" /> I Øst-Asia blir bolene er sjelden gang invadert av dronningene til den nærstående ''V. dybowskii'', som forsøker å drepe dronningen og overta som bolets førstedame.<ref>http://www.vespa-bicolor.net/main/vespid/vespa-dybowskii.htm</ref><ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18342329</ref>
== Stikket og giften ==
Generelt er geithamsen ikke spesielt aggressiv, heller det motsatte<ref name="ReferenceA" /><ref>{{Kilde www |url=http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article1475020.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140116122039/http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article1475020.ece |arkivdato=2014-01-16 |url-status=død }}</ref>. Et dansk nettsted skriver at bekjempelse av geithams bør overlates til profesjonelle skadedyrbekjempere som er vant til den slags arbeid.<ref name="dpil.dk">{{Kilde www |url=http://www.dpil.dk/dpil2005/HTML/stgedehams.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120713014959/http://www.dpil.dk/dpil2005/HTML/stgedehams.htm |arkivdato=2012-07-13 |url-status=død }}</ref> Og kommer en bolet for nær – nærmere enn 2–3 m – kan den angripe. Giftmengden gjør også hvert stikk mer smertefullt enn stikk fra mindre veps, og følgene – særlig hvis en får flere stikk – er ofte mer alvorlige.<ref name="dpil.dk" />
Som regel er stikk av geithams likevel
== Status ==
Rad 79 ⟶ 83:
== Slekten ''Vespa'' ==
Geithamsen tilhører en slekt med minst 25 store arter stikkeveps – deriblant den største av alle, [[japansk kjempeveps]], hvor dronningene kan bli 5,5 cm. Slekten har kjerneområdet i Sørøst-Asia og forekommer i [[Eurasia]] og Nord-[[Afrika]] – også på øyene i [[Japan]], [[Indonesia]], [[Filippinene]] samt [[Ny-Guinea]]. Den mangler i [[Australia]] – og i Amerika inntil vår geithams ble innslept til Nord-Amerika. Den [[orientalsk geithams|orientalske
I tillegg til vår geithams er to ''Vespa''-arter funnet i Europa: Den [[asiatisk geithams|asiatiske geithams]], ''V. velutina'' (må ikke forveksles med
''Vespa''-artene har med få unntak et levevis omtrent som vår geithams, men utviklingen er naturligvis tilpasset klimaet på stedet. Vepsesamfunnet består av én dronning og et antall arbeidere som vokser i løpet av sesongen, men
Som vår geithams er andre ''Vespa''-arter rovdyr og tar særlig insekter, noen ganger også rovinsekter betydelig større enn vepsene selv, foruten så forsvarsdyktige insekter som bier, humler og mindre veps. Enkelte arter kan plyndre bikuber og bolene til mindre veps. Her har geithamsene den fordelen at de er langt større og kraftigere, og at de kan knuse biene og de mindre vepsene mellom de sterke kjevene (som andre veps og bier bruker geithamsene brodden først og fremst som forsvarsvåpen) – i tillegg til at en bie dør når den stikker. Ved å utnytte sin tallmessige overlegenhet har [[honningbie]]ne flere steder lært seg å drepe inntrengerne, eller helst skremme dem bort.
Mange steder i [[Asia]] er det tradisjon for å spise insekter; særlig larvene regnes som en delikatesse.<ref>http://www.getjealous.com/zbs/journal/2097180/fried-hornets-for-breakfast.html</ref><ref>http://www.lonelyplanet.com/thorntree/thread.jspa?threadID=1479048</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.westheimphoto.com/lightbox/index/detail/27565 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-11 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903071341/http://www.westheimphoto.com/lightbox/index/detail/27565 |url-status=død }}</ref>
== Etymologi ==
Ordet ''geithams'' skal stamme fra eldre dansk ''gedehvams'', sammensatt av henholdsvis ''geding'' (stikkeveps, av norrønt ''geitungr'', jf. svensk ''geting'') og ''hvams'' (veps, stikkeveps). På dansk brukes ''gedehams'' om alle slags stikkeveps. ''Geit-'' skyldes at de knebøyde antennene minner om bukkehorn.<ref>Falk og Torp: Etymologisk Ordbog, gjenopptrykt 1992; ISBN 82-90520-16-6.</ref> På islandsk heter det ''geitungar''. Svenske ''bålgeting'' og finlandssvensk ''båling'' er avledet av dialektisk ''bål'', stor, kraftig; og ''geting'', stikkeveps. Engelsk og tysk ''hornet'' og ''Hornisse'' er tidligere gitt en lignende forklaring, men er også (som ''drone'', ''humle'' m.fl.) forklart med insektets kraftige brumming.<ref>http://www.etymonline.com/index.php?term=hornet</ref>
== Referanser ==
<references
<ref name="adb_taxon_119278">{{Kilde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/119278
|tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
|besøksdato = 2022-02-23
|utgiver = Artsdatabanken
|dato = 2022-02-23
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25332
| tittel = Vepser. Vurdering av geithams ''Vespa crabro'' som NT→LC for Norge
| besøksdato = 2023-03-31
| forfattere = Ødegaard F, Lønnve OJ, Staverløkk A og Sydenham MAK
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>
== Litteratur ==
|