Geithams: Forskjell mellom sideversjoner

| bilde=Frelon europeen.jpg
| bildetekst=Geithams| norsknavn=Geithams

| regnum = [[DyreriketDyr]]

| ordo = [[ÅrevingerVepser]]

'''Geithams''' (''Vespa crabro'') eller ''europeisk geithams'' er en [[art]] i familien [[stikkvepser|stikkeveps]] og tilhører en slekt med ganske store veps. I [[Norge]] erhar den vært ytterst sjelden og kanskje midlertidig utdødd, for den ble ikke observert med sikkerhet mellom [[1911]] og 2007. Siden da har den vært sett en rekke steder på Østlandet, sommre 2020 og 2024 også i [[2007Aust-Agder]]. I varmere strøk er den langt vanligere, og enkelte steder er den regnet som plagsom. Den er lite aggressiv –, men hvis den først stikker, er stikkene mer smertefulle enn stikk fra mindre veps.

Geithamsen er Europas største stikkeveps, men som andre stikkeveps varierer størrelsen mye, og dronninger hos de mindre artene kan bli større enn små arbeidere av geithams. Dronningen er 25-35&nbsp;[[millimeter]] lang. Arbeiderne måler 18–24&nbsp;mm og oppgis å veie 0,5–0,6&nbsp;g.<ref name="hornissenschutz.de">[http://www.hornissenschutz.de/hornissendaten.htm Hornissenschutz.de (Tysk)]</ref>, dvs. omtrent som de største [[humler|humlene]]. Arten har typiske [[advarselsfarger]] i guloransje til rødt, med svarte striper. Bakhodet, noe av brystet og første ledd på bakkroppen er [[rødt|rødlig]]. Hodet er bredere enn hos våre andre stikkeveps, øynene store og kjevene kraftige. Vingene er [[brun]]lig røde.

Geithamsen finnes naturlig i et bredt belte gjennom Europa og Asia til Øst-Sibir og [[Japan]].<ref name="fen.nsu.ru">{{kilde www |url=http://fen.nsu.ru/~vvdubat/Vespidae/crabro.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-11 |dødlenkeurl-status=jadød |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120619085914/http://fen.nsu.ru/~vvdubat/Vespidae/crabro.htm |arkivdato=2012-06-19 }}</ref> Nordgrensen går gjennom [[Yorkshire]] i England (med noen få funn lenger nord, men ikke i [[Irland]]),<ref name="bwars.com">http://www.bwars.com/index.php?q=wasp/vespidae/vespinae/vespa-crabro</ref> det sørøstligste Norge, Sør- og Sørøst-Sverige, Sør-[[Finland]] og [[Russland]]. Ved Jyväskylä i Finland<ref>http://www.vespa-crabro.de</ref> og et sted i [[Sibir]] er den funnet ved 63ºN.<ref name="fen.nsu.ru" /> Nordgrensen ser særlig ut til å bestemmes av sommertemperaturen. I 1911, det siste året geithamsen ble sett i Norge før 2007, var perioden mai–september uvanlig varm og tørr i Oslo.<ref>Gustav Bjørbæk: Norsk vær i 100 år, s. 42</ref> I Finland forsvant geithamsen i 1940-årene etter flere kjølige somrer, men kom tilbake etter 1990. I Danmark, hvor den er vanligst i den østlige delen (unntatt [[Bornholm]]), har den spredt seg kraftig siden 2010.<ref>https://www.naturbasen.dk/art/1918/stor-
gedehams</ref> Ellers finnes den i hele Europa unntatt på [[Kypros]] og lengst sør i [[Spania]] og [[Portugal]]. Midt på 1800-tallet ble den innført til [[USA]] og har spredt seg vestover til [[Mississippi]]-elven og nordover til Sør-[[Canada]]. I Nord-Amerika har den etablert seg som et skogsinsekt.<ref>Kenneth J. Stein : Yellowjackets in the Forest; http://ruralsystemguide.com/PeculiarManor/Chapter10.htm {{Wayback|url=http://ruralsystemguide.com/PeculiarManor/Chapter10.htm |date=20150524174313 }}</ref>

Geithams hadde ikke med sikkerhet vært registrert i Norge siden [[1911]],.<ref>[[Astrid Løken|Løken, A.]] 1964. [http://www.entomologi.no/journals/nje/old/V12/NET_12_05-08_1964.pdf ''Social wasps in Norway (Hymenoptera, Vespidae).''] </ref><ref>[[Norsk entomologisk tidsskrift]], [[Norsk Entomologisk forening]], Bind 12, side 201. </ref> Siste registrerte funn ble gjort i Drøbakk,[[Drøbak]] i 1911, hvorda en hunn ble innsamlet.</ref>, og man antok at den var utdødd. Men sommeren [[2007]] ble den igjen observert i Norge med sikre funn, på [[Eidskog]] i [[Hedmark]] og [[Trøgstad]] i [[Østfold]].<ref>[http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=4533&whichpage=2 Spør en biolog]</ref>{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref> [[Aftenposten|http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2133356.ece Aftenposten.no (&#169; NTB)]] 3.12. desember 2007. [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2133356.ece ''Nye funn av «utdødd» veps.'']</ref> I 2008 ble funnet avbol med geithams registrert ipå Østfoldet ogloft ved Humlevika i Fredrikstad.<ref>[[Demokraten|demokraten.no]] 3.09.2008. {{kildeseptember www |url=http://www2008.demokraten.no</lokalnytt/article3824353.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-10-04 |dødlenke=ja |arkivurl=ref><ref>https://web.archive.org/web/20081006005207/http://www.demokratennrk.no/lokalnyttosloogviken/article3824353.ece |arkivdato=2008kjempeveps-10i-06 }}fredrikstad-1.6245975</ref> Den ble også funnet i 2011 i [[Iddefjorden]] i [[Halden]].<ref>[[Halden Arbeiderblad|ha-halden.no]] 2.07.2011. [http://www.ha-halden.no/nyheter/article5658934.ece ''Sjekk denne monstervepsen - funnet i Halden!'']<br /></ref><ref>[[VG|vg.no]] 3.07.2011. [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10096333 ''Skulle beise hytta - fant kjempeveps i takmønet'']</ref>, og i [[Vestby]] ([[Akershus]]) [[2012]].<ref>http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=34348</ref> PerI [[2017]] ansesså den ut til å ha etablert seg i [[Østfold]], [[Akershus]], [[Vestfold]] og [[Buskerud]] og ervar forventet å spre seg videre.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Monstervepsen» sprer seg som aldri før|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sorlandet/_monstervepsen_-sprer-seg-som-aldri-for-1.13615109|besøksdato=2017-07-26|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> I 2020 er den også sett i Aust-Agder (Torsbudalen ved [[Arendal]]) – og nord for Oslo i bl.a. [[Eidsvoll]] og [[Elverum]].<ref name="adb_taxon_119278" /><ref>https://www.artsobservasjoner.no/ViewSighting/ViewSightingAsTable?storedSearchCriterias=3253030{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>.

[[Fil:Vespa crabro germana 05.jpg|thumb|left|Geithams er mye større enn andre norske stikkvepser,. ogsåOgså fargene, særlig på hodet og brystet, gjør den gjenkjennelig. {{Byline|Markus Flath}}]]

Geithams varierer i størrelse, og dronningen er mellom 25-35&nbsp;[[millimeter]] lang. Arbeidere er 18-24&nbsp;millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, [[gult]] og [[svart]]. Bakhodet, noe av brystet og første ledd på bakkroppen er [[rødt|rødlig]]. Vingene er [[brun]]lig røde.

'''[[Lydbilde]]t''' er annerledes enn hos de mindre stikkevepsene våre. Summingen er kraftigeremer som en brumming: den er svært kraftig (gjerne hørbar på flere meters avstand) og vesentlig dypere enn brummingen til selv store [[humler]], og har mer somtil enfelles brummingmed tyngre insekter som [[tordivler]].

Geithamsen trives best i gammel [[edelløvskog]] og bygger helst bol i hule trær. Også uthus, loft og hulrom i vegger kan benyttes. Unntaksvis brukes underjordiske hulrom. Den kan bygge bol i fuglekasser – og iallfall i Tyskland, hvor geithamsen er fredet, setter enkelte opp geithamskasser.<ref name="vespa-crabro.de">http://www.vespa-crabro.de/hornets3.htm</ref> Blir det for trangt om plassen i løpet av sommeren, kan den forlate bolet og bygge et nytt.

Geithamsens levevis er typisk for stikkeveps. Den er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til [[insekter|insekt]] som lever i [[vegetasjon]]en. Størrelsen og de kraftige kjevene gjør atsetter den også angriperi stand til å angripe bier og mindre stikkeveps. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med kjevene. Geithamsens larver blir matet med en blanding av byttedyr, [[nektar]] og spytt.

Geithams hører til blant de [[sosiale insekter|sosiale insektene]] og danner svermer. De bygger runde bol, som kan bli på størrelse med et menneskehode. Bolet bygges vanligvis i trær, men også i fuglekasser og noen ganger i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrerparer seg. Hver [[høst]] (vinter) dør svermen ut, og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene, overlever vinteren. Om [[vår]]en danner hver dronning en ny sverm.

Arbeiderne er sterile hunner som har [[eggleggingsrør]]et omdannet til en [[stikkebrodd]]. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med [[gift]]kjertler. Normalt er giften ufarlig for [[menneske]]r, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner.

Generelt er geithamsen ikke spesielt aggressiv, heller det motsatte<ref name="ReferenceA" /><ref>{{Kilde www |url=http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article1475020.ece</ref>. Noen|tittel=Arkivert stederkopi har|besøksdato=2014-01-15 denne|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140116122039/http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article1475020.ece [[tabloid]]enes|arkivdato=2014-01-16 «monsterveps»|url-status=død likevel et ille rykte}}</ref>. Et dansk nettsted skriver at bekjempelse av geithams bør overlates til profesjonelle skadedyrbekjempere som er vant til den slags arbeid.<ref name="dpil.dk">{{Kilde www |url=http://www.dpil.dk/dpil2005/HTML/stgedehams.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120713014959/http://www.dpil.dk/dpil2005/HTML/stgedehams.htm |arkivdato=2012-07-13 |url-status=død }}</ref> Og kommer en bolet for nær – nærmere enn 2–3 m – kan den angripe. Giftmengden gjør også hvert stikk mer smertefullt enn stikk fra mindre veps, og følgene – særlig hvis en får flere stikk – er ofte mer alvorlige.<ref name="dpil.dk" />

Som regel er stikk av geithams likevel sjeldenlite farlig, og de er neppe farligere enn f.eks. bistikk. Geithamsen inneholder riktignok mer gift, ca. 0,5&nbsp;mg hos en arbeider (dvs. ca. 0,1&nbsp;% av kroppsvekten) mot 0,15-0,3&nbsp;mg hos en bie. Men mens bien tømmer ut all giften med ett stikk, bruker geithamsen gjerne 10-50&nbsp;%. Forsøk med [[Musefamilien|mus]] tyder dessuten på at giftvirkningen av biegift er 3,8–15 ganger så sterk. Ved et forsøk fikk en ung hann[[rotte]] 60 stikk av geithams, uten varige skader.<ref>http://www.hornissenschutz.de/stichreaktionen.htm</ref> For vepsen kan utviklingen av en slik giftvirkning være en [[evolusjon]]ær fordel: Ved at angriperne påføres smerter uten å dø, kan de lære at veps er noe en bør la i fred. Forsøk med mus og rotter kan riktignok bare med forbehold overføres til mennesker. Giften kan virke annerledes på oss, –blant bl.a.annet med mulige [[allergi]]reaksjoner, som er den vanligste årsaken til alvorlige følger av bi- og vepsestikk. I tillegg kan et stikk være farligere hvis en først tror det er farlig ([[noceboeffekt]]).

Geithamsen tilhører en slekt med minst 25 store arter stikkeveps – deriblant den største av alle, [[japansk kjempeveps]], hvor dronningene kan bli 5,5&nbsp;cm. Slekten har kjerneområdet i Sørøst-Asia og forekommer i [[Eurasia]] og Nord-[[Afrika]] – også på øyene i [[Japan]], [[Indonesia]], [[Filippinene]] samt [[Ny-Guinea]]. Den mangler i [[Australia]] – og i Amerika inntil vår geithams ble innslept til Nord-Amerika. Den [[orientalsk geithams|orientalske geithamsgeithamsen]], ''Vespa orientalis'', er innsleptinnført til [[Madagaskar]]. I de varmere delene av utbredelsesområdet forekommer flere arter høyt til fjells.

I tillegg til vår geithams er to ''Vespa''-arter funnet i Europa: Den [[asiatisk geithams|asiatiske geithams]], ''V. velutina'' (må ikke forveksles med den japanskejapansk kjempeveps), ble ved et uhell innført til Sørvest-[[Frankrike]]. Den ble første gang funnet i [[2004]] og har spredt seg hurtig, også til [[Spania]]. Noen frykter at denne geithamsens fremmarsj vil skade bibestanden.<ref>http://mnhn.academia.edu/GargominyOlivier/Papers/1666751/A_new_enemy_of_honeybees_in_Europe_the_Asian_hornet_Vespa_velutina._in</ref> ''V. orientalis'' finnes på [[Kypros]], på [[Balkan]] og på [[Sicilia]] og lengst sør i [[Italia]].

''Vespa''-artene har med få unntak et levevis omtrent som vår geithams, men utviklingen er naturligvis tilpasset klimaet på stedet. Vepsesamfunnet består av én dronning og et antall arbeidere som vokser i løpet av sesongen, men hvisantallet antalloverstiger sjelden overstiger 700 før dronningen i stedet begynner å produsere forplantningsdyktige hanner og hunner. Hunner av ''V. dybowskii'' kan trenge inn i bol hos nærstående arter, drepe den opprinnelige dronningen og overta denne rollen. Hvis det allerede finnes arbeidere i bolet, vil disse tjene den nye dronningen og passe hennes avkom. De siste utvikler seg til arbeidere eller kjønnsindivider, avhengig av tid i sesongen. I en periode forekommer altså fredelig sameksistens mellom arbeidere av begge arter – inntil de opprinnelige arbeiderne dør. Fra nå av fremstår bolet som et rent ''V. dybowskii''-samfunn (Wilson 1974). Arten skiller seg fra de egentlige [[gjøkveps]] ved at den har egne arbeidere, og ved at dronningen ''kan'' grunnlegge et samfunn på vanlig vepsevis.

Som vår geithams er andre ''Vespa''-arter rovdyr og tar særlig insekter –, noen ganger også rovinsekter betydelig større enn vepsene selv, foruten så forsvarsdyktige insekter som bier, humler og mindre veps. Enkelte arter kan plyndre bikuber og bolene til mindre veps. Her har geithamsene den fordelen at de er langt større og kraftigere, og at de kan knuse biene og de mindre vepsene mellom de sterke kjevene (som andre veps og bier bruker geithamsene brodden først og fremst som forsvarsvåpen) – i tillegg til at en bie dør når den stikker. Ved å utnytte sin tallmessige overlegenhet har [[honningbie]]ne flere steder lært seg å drepe inntrengerne, eller helst skremme dem bort.

Mange steder i [[Asia]] er det tradisjon for å spise insekter; særlig larvene regnes som en delikatesse.<ref>http://www.getjealous.com/zbs/journal/2097180/fried-hornets-for-breakfast.html</ref><ref>http://www.lonelyplanet.com/thorntree/thread.jspa?threadID=1479048</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.westheimphoto.com/lightbox/index/detail/27565 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-11 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903071341/http://www.westheimphoto.com/lightbox/index/detail/27565 |url-status=død }}</ref>

Ordet ''geithams'' skal stamme fra eldre dansk ''gedehvams'', sammensatt av henholdsvis ''geding'' (stikkeveps, av norrønt ''geitungr'', jf. svensk ''geting'') og ''hvams'' (veps, stikkeveps). På dansk brukes ''gedehams'' om alle slags stikkeveps. ''Geit-'' skyldes at de knebøyde antennene minner om bukkehorn.<ref>Falk og Torp: Etymologisk Ordbog, gjenopptrykt 1992; ISBN 82-90520-16-6.</ref> På islandsk heter det ''geitungar''. Svenske ''bålgeting'' og finlandssvensk ''båling'' er avledet av dialektisk ''bål'', stor, kraftig; og ''geting'', stikkeveps. Engelsk og tysk ''hornet'' og ''Hornisse'' er tidligere gitt en lignende forklaring, men er også (som ''drone'', ''humle'' m.fl.) forklart med insektets kraftige brumming.<ref>http://www.etymonline.com/index.php?term=hornet</ref>