Wikipedia

Walther von Brauchitsch: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(20 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1:
{{Språkvask}}
{{Infoboks militær person}}
'''Walther von Brauchitsch''' (født [[4. oktober]] [[1881]] i [[Berlin]], død [[18. oktober]] [[1948]] i [[Hamburg]]) var en tysk [[generalfeltmarskalk]] og øverstkommanderende for [[Wehrmacht|Wehrmachts]] landstyrker ([[Hæren (Wehrmacht)|hæren]]). Han ble avsatt av [[Adolf Hitler]] etter nederlaget i [[slaget om Moskva]] i desember 1941.
 
Under [[andre verdenskrig]] ledet Brauchitsch hærens militære operasjoner i [[Polen]], [[Sovjetunionen]] og [[Frankrike]]. Han var uenig med Hitler i politiske og militære disposisjoner, men motarbeidet dem likevel ikke. Han ba imidlertid flere ganger i perioden 1939 til 1941 om å få tre tilbake. Brauchitsch ble utnevnt til generalfeltmarskalk i 1940. Han ble avsatt av [[Adolf Hitler]] etter nederlaget i [[slaget om Moskva]] i desember 1941.
 
Han ble anklaget for [[krigsforbrytelser]] etter krigen, men døde av [[lungebetennelse]] før rettsprosessen startet.
Rad 7 ⟶ 8:
==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Brauchitsch nedstammet fra den [[Schlesien|schlesiske]] adelsslekten med samme navn. Han var det sjette av syv barn av den senere prøyssiske kavalerigeneral og direktør for [[Det prøyssiske krigsakademiet|det prøyssiske militærakademi]] [[Bernhard von Brauchitsch]] (1833–1910) og hans hustru Charlotte Sophie Auguste Bertha, født Gordon (1844–1906).<ref>Kurt von Priesdorff: ''Soldatisches Führertum.'' Band 8, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, o.&nbsp;O. [Hamburg], o.&nbsp;J. [1941], {{DNB|367632837}}, s. 384, Nr. 2658.</ref> Han var onkel til racerbilsjåføren [[Manfred von Brauchitsch]]. Han var svoger til [[Hans von Haeften]], far til [[20. juli-attentatet|motstandskjemperne]] [[Hans Bernd von Haeften]] og [[Werner von Haeften]], som begge deltok under [[Attentatet mot Hitler 20. juli 1944|attentatet mot Hitler i 1944]].<ref>Barbara von Haeften: ''Nichts Schriftliches von Politik – Hans Bernd von Haeften''. Ein Lebensbericht, München 1997, ISBN 3-406-42614-X.</ref> Hans søster Hedwig var forstanderinneforstander for det protestantiske diakonissenmolderhusdiakonissemoderhus i [[Ząbkowice Śląskie|Frankenstein]]. Hans i 1935 avdøde eldre bror var generalmajor [[Adolf von Brauchitsch]] (1875–1935).
 
Han gikk på [[Französisches Gymnasium Berlin|Französisches Gymnasium]] i Berlin. I 1895 gikk kanhan inn i [[kadettkorps]]et i Berlin og tjenestegjorde som [[livpasje]] for [[Auguste Viktoria von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg|keiserinne Auguste Viktoria]].▼
 
Han giftet seg i 1910 med Elizabeth von Karstedt,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd116414855.html#ndbcontent|tittel=Brauchitsch, Walther von - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref> en rik arving til 120.000 ha jord i [[Pommern]].{{Trenger referanse}} Paret fikk to sønner og en datter.<ref name=":0" />▼
 
===Den prøyssiske garde og Reichswehr===
▲Han gikk på [[Französisches Gymnasium Berlin|Französisches Gymnasium]] i Berlin. I 1895 gikk kan inn i [[kadettkorps]]et i Berlin og tjenestegjorde som [[livpasje]] for [[Auguste Viktoria von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg|keiserinne Auguste Viktoria]].
Brauchitsch ble utnevnt til offiser i den prøyssiske garde i 1900. Han ble ansett som en dyktig fagmann. I 1912 ble han utnevnt til en stilling i generalstaben, og tjente under [[første verdenskrig]] i ulike enheter som generalstabsoffiser.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd116414855.html#ndbcontent|tittel=Brauchitsch, Walther von - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref>▼
 
I 1921 ble han utnevnt som major i [[Reichswehr]], der han fikk kommandoposter som stabsoffiser og dessuten deltok i utdanningen av troppene. Han ble i 1927 stabssjef i ''[[Wehrkreis]] VI,'' en forvaltningsenhet i hæren og som hadde hovedkvarter i [[Münster]]. I 1928 ble han utnevnt som oberst.<ref name=":0" />
▲Han giftet seg 1910 med Elizabeth von Karstedt,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd116414855.html#ndbcontent|tittel=Brauchitsch, Walther von - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref> en rik arving til 120.000 ha jord i [[Pommern]].{{Trenger referanse}} Paret fikk to sønner og en datter.<ref name=":0" />
 
I 1931 reiste han i Sovjetunionen for å bedre samarbeidet mellom Reichswehr og Den røde arme.<ref name=":0" />
===Offiser===
▲Brauchitsch ble utnevnt til offiser i den prøyssiske garde i 1900. Han ble ansett som en dyktig fagmann. I 1912 ble han utnevnt til en stilling i generalstaben.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd116414855.html#ndbcontent|tittel=Brauchitsch, Walther von - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref>
 
=== Wehrmacht ===
Etter Hitlers maktovertakelse ble Brauchitsch utnevnt til leder av ''Wehrkreis I, [[Königsberg]]'' (som besto av [[Øst-Preussen]] og provinsen Bialystok) som etterfølger til [[Werner von Blomberg]]. Han ble i 1936 utnevnt som general og overtok i 1937 ansvaret for alle motoriserte stridskrefter i Wehrmacht.<ref name=":0" />
I [[1933]] kom [[Adolf Hitler]] og nazistpartiet til makten og akselererte utvidelsen av militæret. Brauchitsch ble utnevnt til leder av militærdistriktet [[Østpreussen]]. Hans spesialfelt var [[artilleri]]et. I [[1937]] ble han leder av 4. Armegruppe. Brauchitsch var motstander av mange ting i det nazistiske system, men han var også tilhenger av politikken om gjenopprustning og var blendet av Hitlers personlighet.{{tr}}▼
 
▲I [[1933]] kom [[Adolf Hitler]] og nazistpartiet til makten og akselererte utvidelsen av militæret. Brauchitsch ble utnevnt til leder av militærdistriktet [[Østpreussen]]. Hans spesialfelt var [[artilleri]]et. I [[1937]] ble han leder av 4. Armegruppe. Brauchitsch var motstander av mange ting i det nazistiske system, men han var også tilhenger av politikken om gjenopprustning og var blendet av Hitlers personlighet.{{tr}}
I 1938 skilte han seg fra sin hustru Elizabeth og giftet seg seg med Charlotte Rüffer. Det nye ekteskapet kunne inngås etter at Hitler hadde forstrukket ham med midler slik at Brauchitsch kunne sikre sin tidligere hustru økonomisk.<ref name=":0" />
 
I samme1938 månedskilte blehan seg fra sin hustru Elizabeth og giftet seg seg med Charlotte Rüffer. Det nye ekteskapet kunne inngås etter at Hitler hadde forstrukket ham med midler slik at han kunne sikre sin tidligere hustru økonomisk.<ref name=":0" /> Brauchitsch ble samme år utnevnt til øverstkommanderende for hæren etter general [[Werner von Fritsch]], som var blitt avskjediget etter falske anklager om [[homofili]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/ns-regime/innenpolitik/fritschblom|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: NS-Regime|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>
 
Brauchitsch var utilfreds med [[SS]]' stigende makt, og mente at de forsøkte å overta hærens oppgaver som landets væpnede styrker.{{tr}} Han kom i konflikt med [[Erich Koch]], (Gauleiter) i [[Østpreussen]], og Adolf Hitler måtte løse konflikten mellom dem.
 
I likhetkrisen medom [[Sudetenland]] i 1938 delte han general [[Ludwig Beck]]<nowiki/>s motstand mot Hitlers planer, men tok likevel ikke uttrykkelig avstand fra dem.<ref name=":0" /> Han var Brauchitschogså motstander av Hitlers annektering av Østerrike ([[Anschluss]]) og så annekteringen av deler av [[Tsjekkoslovakia]],{{tr}} selv om han ikke gikk imot Hitlers krigsplanerplanene. Han gjorde intet, idet Beck ba ham om å overtale hele generalstaben til å tre tilbake hvis Hitler fortsatte med sin invasjon av Tsjekkoslovakia.{{Trenger referanse}}
 
I september [[1938]] begynte en gruppe offiserer å konspirere mot Hitler og forsøkte gjentatte ganger å overtale Brauchitsch til, som hærens øverstkommanderende, å lede det forventede kupp, men det eneste tilsagn han gav dem var: «Jeg vil ikke foreta meg noe, men jeg vil ikke stoppe andre fra å handle».{{tr}} Etter at kupplanene i 1938 brøt sammen, ignorerte Brauchitsch alle senere appeller fra Beck og de andre konspiratorerne om å bruke hæren til å avsette Hitler, før Tyskland ble kastet ut i en verdenskrig.
 
===Andre verdenskrig===
Under andre verdenskrig ledet Brauchitsch hærens militære operasjoner i Polen, Sovjetunionen og Frankrike. Han var uenig med Hitler i politiske og militære disposisjoner, men motarbeidet dem likevel ikke. Han ba imidlertid flere ganger i perioden 1939 til 1941 om å få tre tilbake. HanBrauchitsch ble utnevnt til generalfeltmarskalk i 1940.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/walther-von-brauchitsch.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>
 
Etter at Frankrike var beseiret, ble invasjonen av Storbritannia, kalt [[operation Seelöwe]] planlagt. Hitlers plan var å gi Brauchitsch kommando over okkupasjonen.<ref>History Channels udsendelse ''Hitler's Britain''</ref> Luftwaffe kunne imidlertid ikke etablere det nødvendige luftherredømme, og planen ble oppgitt.
Rad 40 ⟶ 45:
I tillegg til å ha avveket fra Hitlers mening om rett prioritering av angrepsmål i øst, hadde Brauchitsch markert seg som motstander av den tyske hærs brutale fremferd på Østfronten.{{tr}} Av en krigsdomstol var en major Salah blitt dømt til døden for å ha drept fem polske kvinner, og Brauchitsch hadde forlangt dommen fullbyrdet. Hitler motsatte seg dette, og fikk personlig omgjort dommen til fengselsstraff. Brauchitsch hadde innsett hvilken undergravende virkning dette hadde på Wehrmacht-soldatenes moral, og hadde nektet å skrive forordet til bildeboken ''Med Hitler i Polen''.<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 108), forlaget Historie og kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref>
 
Brauchitsch tilbrakte de siste tre år av krigen i Tři Trubky-jakthytten i Brdy-fjellene sørvest for [[Praha]].<gallery>
Fil:Pozdrav.Z.Padrte.Lovecky.Zamek.3.Trubky.jpg|Jaktslottet i 1948.
Fil:Lovecký zámeček Tři Trubky.JPG|Foto 2014.
Fil:Walther.Von.Brauchitsch.3.Trubky.gif|Brauchitsch på jaktslottet, før 1946.
</gallery>
 
===Etter krigen===
Brauchitsch ble internert i august 1945 av britiske styrker.<ref name="su1947">[https://web.archive.org/web/20150402144326/http://svenskuppslagsbok.se/scans/band_04/1051_1052-0026.jpg Svensk uppslagsbok, andra upplagan 1947]</ref> og ble innkalt som vitne ved [[Nürnbergprosessen]] 1945–1946. Domstolen besluttet i juni 1947 at han skulle utleveres til Polen som krigsforbryter.<ref name="su1947"/>{{Bedre kilde}}Innen det ble klart for en slik utlevering og rettslig prosess, døde han i britisk krigsfangenskap i Hamburg.<ref name=":0" />
 
== Se også ==
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Walther_von_Brauchitsch»