Wikipedia

Walther von Brauchitsch: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(48 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1:
{{Språkvask}}
{{Infoboks militær person}}
'''Walther von Brauchitsch''' (født [[4. oktober]] [[1881]] i [[Berlin]], død [[18. oktober]] [[1948]] i [[Hamburg]]) var øverstkommanderendeen fortysk [[Wehrmachtgeneralfeltmarskalk]] før, og iøverstkommanderende de tidlige årene avfor [[andre verdenskrigWehrmacht|Wehrmachts]]. Han ble avsatt avlandstyrker ([[AdolfHæren Hitler(Wehrmacht)|hæren]]). etter nederlaget i [[slaget om Moskva]] i desember 1941.
 
Under [[andre verdenskrig]] ledet Brauchitsch hærens militære operasjoner i [[Polen]], [[Sovjetunionen]] og [[Frankrike]]. Han var uenig med Hitler i politiske og militære disposisjoner, men motarbeidet dem likevel ikke. Han ba imidlertid flere ganger i perioden 1939 til 1941 om å få tre tilbake. Brauchitsch ble utnevnt til generalfeltmarskalk i 1940. Han ble avsatt av [[Adolf Hitler]] etter nederlaget i [[slaget om Moskva]] i desember 1941.
 
Han ble anklaget for [[krigsforbrytelser]] etter krigen, men døde av [[lungebetennelse]] før rettsprosessen startet.
 
==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Brauchitsch stammetnedstammet fra den [[Schlesien|schlesiske]] adelsslekten [[Brauchitsch|vonmed Brauchitsch]]samme navn. Han var det sjette av syv barn av den prøyssiske senere kavalerigeneralenprøyssiske kavalerigeneral og direktørendirektør for [[Det prøyssiske krigsakademiet|det prøyssiske militærakademi]] [[Bernhard von Brauchitsch]] (1833–1910) og hans hustru Charlotte Sophie Auguste Bertha, født von Gordon (1844–1906).<ref>Kurt von Priesdorff: ''Soldatisches Führertum.'' Band 8, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, o.&nbsp;O. [Hamburg], o.&nbsp;J. [1941], {{DNB|367632837}}, s. 384, Nr. 2658.</ref> Han var onkel til racerbilsjåføren [[Manfred von Brauchitsch]]. og somHan var svoger til [[Hans von Haeften]], også onkelfar til [[20. juli-attentatet|motstandskjemperne]] [[Hans Bernd von Haeften]] og [[Werner von Haeften]], som begge deltok under [[Attentatet mot Hitler 20. juli 1944|attentatet mot Hitler i 1944]].<ref>Barbara von Haeften: ''Nichts Schriftliches von Politik – Hans Bernd von Haeften''. Ein Lebensbericht, München 1997, ISBN 3-406-42614-X.</ref> Hans søster Hedwig var forstanderinneforstander for det protestantiske diakonissenmolderhusdiakonissemoderhus i [[Ząbkowice Śląskie|Frankenstein]]. Hans i 1935 avdøde eldre bror var generalmajor [[Adolf von Brauchitsch]] (1875–1935).
 
Han gikk på [[Französisches Gymnasium Berlin|Französisches Gymnasium]] i Berlin. I 1895 gikk kanhan inn i [[kadettkorps]]et i Berlin og tjenestegjorde som [[livpasje]] for [[Auguste Viktoria von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg|keiserinne Auguste Viktoria]].▼
 
Han giftet seg i 1910 med Elizabeth von Karstedt,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd116414855.html#ndbcontent|tittel=Brauchitsch, Walther von - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref> en rik arving til 120.000 ha jord i [[Pommern]].{{Trenger referanse}} Paret fikk to sønner og en datter.<ref name=":0" />
 
===Den prøyssiske garde og Reichswehr===
Brauchitsch ble utnevnt til offiser i den prøyssiske garde i 1900. Han ble ansett som en dyktig fagmann. I 1912 ble han utnevnt til en stilling i generalstaben, og tjente under [[første verdenskrig]] i ulike enheter som generalstabsoffiser.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd116414855.html#ndbcontent|tittel=Brauchitsch, Walther von - Deutsche Biographie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref>
 
I 1921 ble han utnevnt som major i [[Reichswehr]], der han fikk kommandoposter som stabsoffiser og dessuten deltok i utdanningen av troppene. Han ble i 1927 stabssjef i ''[[Wehrkreis]] VI,'' en forvaltningsenhet i hæren og som hadde hovedkvarter i [[Münster]]. I 1928 ble han utnevnt som oberst.<ref name=":0" />
▲Han gikk på [[Französisches Gymnasium Berlin|Französisches Gymnasium]] i Berlin. I 1895 gikk kan inn i [[kadettkorps]]et i Berlin og tjenestegjorde som [[livpasje]] for [[Auguste Viktoria von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg|keiserinne Auguste Viktoria]].
 
I 1931 reiste han i Sovjetunionen for å bedre samarbeidet mellom Reichswehr og Den røde arme.<ref name=":0" />
===Offiser===
Brauchitsch ble utnevnt til offiser i den preussiske garde i [[1900]]. Han var en fremragende offiser. Før [[første verdenskrig]] ble han utpekt til den prestisjefylte generalstab. Han giftet seg også med Elizabeth von Karstedt, en rik arving til 120.000 ha jord i [[Pommern]].
 
=== Wehrmacht ===
Etter Hitlers maktovertakelse ble Brauchitsch utnevnt til leder av ''Wehrkreis I, [[Königsberg]]'' (som besto av [[Øst-Preussen]] og provinsen Bialystok) som etterfølger til [[Werner von Blomberg]]. Han ble i 1936 utnevnt som general og overtok i 1937 ansvaret for alle motoriserte stridskrefter i Wehrmacht.<ref name=":0" />
I [[1933]] kom [[Adolf Hitler]] og nazistpartiet til makten og aksellererte utvidelsen av militæret. Brauchitsch ble utnevnt til leder av militærdistriktet [[Østpreussen]]. Hans spesialfelt var [[artilleri]]et. I [[1937]] ble han leder av 4. Armegruppe. Brauchitsch var motstander av mange ting i det nazistiske system, men han var også tilhenger av politikken om gjenopprustning og var blendet av Hitlers personlighet.{{tr}}▼
 
▲I [[1933]] kom [[Adolf Hitler]] og nazistpartiet til makten og aksellererte utvidelsen av militæret. Brauchitsch ble utnevnt til leder av militærdistriktet [[Østpreussen]]. Hans spesialfelt var [[artilleri]]et. I [[1937]] ble han leder av 4. Armegruppe. Brauchitsch var motstander av mange ting i det nazistiske system, men han var også tilhenger av politikken om gjenopprustning og var blendet av Hitlers personlighet.{{tr}}
I [[1938]] forlot Brauchitsch sin kone Elizabeth etter 28 år. Han ville gifte seg med Charlotte Rüffer (senere gift Schmidt), den unge datteren av en dommer i [[Schlesien]], og ivrig beundrer av nazistene{{tr}}. Hitler så bort fra sin sedvanlige antipati mot skilsmisser og oppmuntret von Brauchitsch til å bli skilt og gift igen.{{tr}} Hitler lånte ham også 80.000 riksmark, som han trengte, idet familiens formue tilhørte hans kone.{{tr}} I samme måned ble Brauchitsch utnevnt til øverstkommanderende for hæren etter general [[Werner von Fritsch]], som var blitt avskjediget etter falske anklager om [[homoseksualitet]].
 
I 1938 skilte han seg fra sin hustru Elizabeth og giftet seg seg med Charlotte Rüffer. Det nye ekteskapet kunne inngås etter at Hitler hadde forstrukket ham med midler slik at han kunne sikre sin tidligere hustru økonomisk.<ref name=":0" /> Brauchitsch ble samme år utnevnt til øverstkommanderende for hæren etter general [[Werner von Fritsch]], som var blitt avskjediget etter falske anklager om [[homofili]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/ns-regime/innenpolitik/fritschblom|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: NS-Regime|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>
 
Brauchitsch var utilfreds med [[SS]]' stigende makt, og mente at de forsøkte å overta hærens oppgaver som landets væpnede styrker.{{tr}} Han kom i konflikt med [[Erich Koch]], (Gauleiter) i [[Østpreussen]], og Adolf Hitler måtte løse konflikten mellom dem.
 
I likhetkrisen medom [[Sudetenland]] i 1938 delte han general [[Ludwig Beck]]<nowiki/>s motstand mot Hitlers planer, men tok likevel ikke uttrykkelig avstand fra dem.<ref name=":0" /> Han var Brauchitschogså motstander av Hitlers annektering av Østerrike ([[Anschluss]]) og så annekteringen av deler av [[Tsjekkoslovakia]],{{tr}} selv om han ikke gikk imot Hitlers krigsplanerplanene. Han gjorde intet, idet Beck batba ham om å overtale hele generalstaben til å treetre tilbake hvis Hitler fortsatte med sin invasjon av Tsjekkoslovakia.{{Trenger referanse}}
 
I september [[1938]] begynte en gruppe offiserer å konspirere mot Hitler og forsøkte gjentagnegjentatte ganger å overtale Brauchitsch til, som hærens øverstkommanderende, å lede det forventede kupp, men det eneste tilsagn han gav dem var: «Jeg vil ikke foreta meg noe, men jeg vil ikke stoppe andre fra å handle».{{tr}} Etter at kuppplanenekupplanene i 1938 brøt sammen, ignorerte Brauchitsch alle senere appeller fra Beck og de andre konspiratorerkonspiratorerne om å bruke hæren til å avsette Hitler, før Tyskland ble kastet ut i en verdenskrig.
 
===Andre verdenskrig===
Under andre verdenskrig ledet Brauchitsch hærens militære operasjoner i Polen, Sovjetunionen og Frankrike. Han var uenig med Hitler i politiske og militære disposisjoner, men motarbeidet dem likevel ikke. Han ba imidlertid flere ganger i perioden 1939 til 1941 om å få tre tilbake. Brauchitsch ble utnevnt til generalfeltmarskalk i 1940.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/walther-von-brauchitsch.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>
Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] leidet han sammen med sin stabssjef [[Franz Halder]] hæren under [[Felttoget i Polen i 1939|Polenfelttoget]] (1.&nbsp;september til 6.&nbsp;oktober 1939).
 
BrauchitschEtter bleat utnevnt til feltmarskalk i [[1940]] ogFrankrike var enbeseiret, nøkkelpersonble iinvasjonen Hitlersav [[Blitzkrieg]] på VestfrontenStorbritannia, og foretok endringer i den opprinnelige plan om [[slaget om Frankrike|krigen mot Frankrike]]. Etter at Frankrike var blitt beseiret planla mankalt [[operation Seelöwe]] (invasjon av Storbritannia)planlagt. VarHitlers den lyktesplan var det Hitlers plan å gi Brauchitsch kommando over okkupasjonen.<ref>History Channels udsendelse ''Hitler's Britain''</ref> Luftwaffe kunne imidlertid ikke etablere det nødvendige luftherredømme, og planen ble oppgitt. ▼
Den [[5. november]] 1939 forberedte hærens generalstab et memorandum med det formål å anbefale at man unnlot et angrep mot Vestmaktene den høsten. Brauchitsch aksepterte nølende å lese dokumentet opp for Hitler. Dokumentets anbefalinger videregav ikke uenigheten innenfor generalstaben, som var urolig over at dens planlegging og gjennomføring av felttoget i Polen var blitt påvirket ned til regimentsnivå. Mer generelt var generalstaben urolig over hærens stilling som statens primære maktutøver etter at Hitler var kommet til makten. Det ble overlatt til Brauchitsch å gi uttrykk for denne uro, noe han gjorde idet han sa at «[[OKH]] ville være takknemlig for en forståelse av at den, og den alene, var ansvarlig for gjennomførelsen av fremtidige felttog».{{tr}} Forslaget ble mottatt med «en isnende stillhet», hvorpå Brauchitsch fortsatte med å beklage seg over at «den aggressive ånd i det tyske infanteri var sørgelig under standarden fra Første Verdenskrig ... [det hadde vært] visse symptomer på ordrenekt i stil med de i 1917-18».{{tr}} Hitler svarte med et voldsomt raseri hvor han beskyldte både generalstaben og Brauchitsch personlig for manglende lojalitet, feighet, sabotasje og defaitisme.{{tr}} Lederen av hærens generalstab, [[Franz Halder]], som, var hovedmann bak memorandumet, skrev at opptrinnet var «ytterst vondt og ubehagelig».{{tr}} Han vendte tilbake til hovedkvarteret i [[Zossen]] hvor «han ankom i så dårlig forfatning at han i starten kun kunne gi en noe usammenhengende gjengivelse av forløpet».{{tr}} Hitler innkalte derpå til et møye med generalstaben for å erklære at han ville knuse de vestallierede i løpet av ett år. Han svor også at ville «ødelægge ånden fra Zossen» – en trussel som fylte Halder med panikk i en grad så han tvang konspiratorene til å oppgi deres annet planlagte kuppforsøk.{{tr}}
 
I 1941 la Hitler ansvaret på Brauchitsch for det mislykkede felttoget i Sovjetunionen og avskjediget ham fra stillingen som sjef for hæren. Hitler tok deretter selv ledelsen av hæren.<ref name=":1" />
▲Brauchitsch ble utnevnt til feltmarskalk i [[1940]] og var en nøkkelperson i Hitlers [[Blitzkrieg]] på Vestfronten, og foretok endringer i den opprinnelige plan om [[slaget om Frankrike|krigen mot Frankrike]]. Etter at Frankrike var blitt beseiret planla man [[operation Seelöwe]] (invasjon av Storbritannia). Var den lyktes var det Hitlers plan å gi Brauchitsch kommando over okkupasjonen.<ref>History Channels udsendelse ''Hitler's Britain''</ref> Luftwaffe kunne imidlertid ikke etablere det nødvendige luftherredømme, og planen ble oppgitt.
 
Brauchitsch fordømte i 1944 i en artikkel i [[Völkischer Beobachter]], [[20. juli-attentatet|attentatet mot Hitler]]. Han talte imidlertid enkelte av de arrestertes sak overfor Hitler.<ref name=":1" />
Til tross for de tidlige suksesser i [[operasjon Barbarossa]] sommeren og høsten 1941 oppsto det konflikter mellom Hitler og hans generaler. Uenigheten gjaldt først og fremst strategi med tanke på fordeling av stridskreftene mellom å gå direkte mot [[Moskva]], og å gå lenger sør.{{tr}} Hitler presset gjennom en «kraftspredning», og mange hevder{{tr}} at resultatet var at tyskerne mislyktes i «Operasjon Typoon», som hadde til hensikt å ta Moskva rundt [[jul]]etider [[1941]].
 
I tillegg til å ha avveket fra Hitlers mening om rett priorieteringprioritering av angrepsmål i øst, hadde Brauchitsch markert seg som motstander av den tyske hærs brutale fremferd på Østfronten.{{tr}} Av en krigsdomstol var en major Salah blitt dømt til døden for å ha drept fem polske kvinner, og Brauchitsch hadde forlangt dommen fullbyrdet. Hitler motsatte seg dette, og fikk personlig omgjort dommen til fengselsstraff. Brauchitsch hadde innsett hvilken undergravende virkning dette hadde på Wehrmacht-soldatenes moral, og hadde nektet å skrive forordet til bildeboken ''Med Hitler i Polen''.<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 108), forlaget Historie og kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref>▼
Hitler satte ikke pris på Brauschitschs avvikende syn på rett strategi, som på dette tidspunkt gikk ut på en midlertidig taktisk retrett. Tingene gikk ytterligere nedover bakke for Brauchitsch da han fikk et alvorligt hjertetilfelle, og Hitler avskediget ham den 19. desember. I konflikten var Brauchitsch bare én av flere høyere offiserer som ble presset ut. Hitler overtok selv personlig kommandoen.
 
Brauchitsch tilbrakte de siste tre år av krigen i Tři Trubky-jakthytten i Brdy-fjellene sørvest for [[Praha]].<gallery>▼
▲I tillegg til å ha avveket fra Hitlers mening om rett priorietering av angrepsmål i øst, hadde Brauchitsch markert seg som motstander av den tyske hærs brutale fremferd på Østfronten.{{tr}} Av en krigsdomstol var en major Salah blitt dømt til døden for å ha drept fem polske kvinner, og Brauchitsch hadde forlangt dommen fullbyrdet. Hitler motsatte seg dette, og fikk personlig omgjort dommen til fengselsstraff. Brauchitsch hadde innsett hvilken undergravende virkning dette hadde på Wehrmacht-soldatenes moral, og hadde nektet å skrive forordet til bildeboken ''Med Hitler i Polen''.<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 108), forlaget Historie og kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref>
Fil:Pozdrav.Z.Padrte.Lovecky.Zamek.3.Trubky.jpg|Jaktslottet i 1948.
 
Fil:Lovecký zámeček Tři Trubky.JPG|Foto 2014.
▲Brauchitsch tilbrakte de siste tre år av krigen i Tři Trubky-jakthytten i Brdy-fjellene sørvest for [[Praha]].
Fil:Walther.Von.Brauchitsch.3.Trubky.gif|Brauchitsch på jaktslottet, før 1946.
</gallery>
 
===Etter krigen===
Brauchitsch ble internert i august 1945 av britiske styrker.<ref name="su1947">[https://web.archive.org/web/20150402144326/http://svenskuppslagsbok.se/scans/band_04/1051_1052-0026.jpg Svensk uppslagsbok, andra upplagan 1947]</ref> og ble innkalt som vitne ved [[Nürnbergprosessen]] 1945–1946. Domstolen besluttet i juni 1947 at han skulle utleveres til Polen som krigsforbryter.<ref name="su1947"/>{{Bedre kilde}}Innen det ble klart for en slik utlevering og rettslig prosess, døde han i britisk krigsfangenskap i Hamburg.<ref name=":0" />
 
== Se også ==
Rad 58 ⟶ 71:
 
{{Autoritetsdata}}
 
{{Portal|andre verdenskrig}}
 
{{STANDARDSORTERING:Brauchitsch, Walter von}}
[[Kategori:GeneralfeltmarskalkerPersoner fra Berlin]]
[[Kategori:Jernkorsets ridderkors]]▼
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyske generalfeltmarskalker]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1948]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
▲[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrigKrigsforbrytelser]]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Walther_von_Brauchitsch»