Douglas DC-7: Forskjell mellom sideversjoner

{{Infoboks passasjerfly|fly

|bilde = SRSAS DC7DC-7C OY-KND.jpg

|nestemodell=[[Douglas DC-8]]

|motorer=4 &times;× [[Wright]] R-3350 [[stjernemotor|radialmotor]] <br />(10 140 kW)

[[Pan American World Airways]] bestilltebestilte '''DC-7''' i [[1945]], som en sivil versjon av det militære transportflyet [[C-74 Globemaster]]. Flyselskapet kansellerte ordren like etter. [[American Airlines]] gjennopplivetgjenopplivet prosjektet da de sendte en forespørsel om et fly med større rekkevidde enn [[Douglas DC-6]] for sine transkontinentale ruter. På den tiden var [[Lockheed Constellation]] det eneste flyet som kunne fly uten stop fra tvers over USA fra kyst til kyst i begge retninger. Douglas var motvillig til å bygge flytypen inntil styreformannen i American Airlines, Cyrus Rowlett Smith, la inn en ordre på 25 fly, med en totalpris på $40 millioner, noe som også dekket Douglas' utviklingskostnader.

Prototypen fløy i maymai 1953, og American Airlines fikk sin første DC-7 i november. Flyselskapet satte den inn i tjeneste kyst til kyst i USA, noe som tok 8 timer og gjorde at konkurentenkonkurrenten [[TWA]] ble tvunget til å tilby samme tjeneste med sine Super Constellations. Dog var DC-7 preget av ustabile motorer og flere transkontinentale flyvninger ble omdirigert på grunn av motorfeil i luften.

De tidlige DC-7-flyene ble bare solgt til amerikanske flyselskaper. Europeiske selskaper kunne ikke ta fordel av den økte rekkevidden i de tidlige DC-7-modellene,. så DouglasDerfor utviklet Douglas en variant med utvidet rekkevidde; '''DC-7C''' «Seven Seas» i [[1956]]. Pan Am brukte DC-7C på sine første direkte flyvninger [[New York]]-[[London]], og tvang dermed [[BOAC]] til å gå til innkjøp av flyet istedeti stedet for å vente på leveringene av [[Bristol Britannia]]. Flytypen ble også brukt av [[SAS]] tilpå de første flyvningene over [[Nordpolen]] til destinasjoner i [[Nord-Amerika]] og [[Asia]]. SAS ønsket en maskin som kunne fly København-Los Angeles uten mellomlanding, men det viste seg umulig i praksis.

Likevel ble salget av flytypen dårlig på grunn av anskomsten tilat Boeing 707 og Douglas DC-8 noenble fålansert åri senereoktober 1955. I [[1959]] startet Douglas med å konvertere DC-7A og DC-7C til '''DC-7F''' frakteflyfraktfly, som utvidet flytypens levetid betraktelig. Mange DC-7 ble brukt som brannfly.

|valign=&#8221;top&#8221;”top”|

* [[Alitalia]]

* [[American Airlines]]

* [[BOAC]]

* [[Braniff Airways]]

* [[Caledonian Airways]]

* [[Delta Air LinesConair]]

* [[Eastern Airlines]]

* [[EmiratesJapan Airlines]]

* [[JapanKLM Royal Dutch Airlines]]

* [[NationalMexicana de AirlinesAviación]]

* [[National Airlines]]
* [[Northwest Airlines|Northwest Orient]]

* [[Panair do Brasil]]

* [[THYSwissair]]

* [[UnitedTransair AirlinesSweden]]

I dag er flere DC-7 basert i det vestlige USA, og brukt som brannslukkningsfly. Noen få andre er brukt som frakteflyfraktfly. På grunn av densdets motorproblemer hadde ikke DC-7 den samme lange levetiden som DC-6, som fortsatt er i omfattende bruk i forskjellige selskaper. [[United States Air Force|Det amerikanske luftforsvaret]] så heller ikke noe potensial i flyet, men det ble likevel kjøpt inn som transportfly av noen få utenlandske luftforsvar.