Sjå kjelda til Madeleine Albright

== Liv ==

=== Tidlege leveår ===
Albright vart fødd '''Marie Jana Korbelová''' (tsjekkisk uttale [ˈmarɪjɛ ˈjana ˈkorbɛlovaː]) i distriktet Smíchov i [[Praha]] i dåverande [[Tsjekkoslovakia]] den 15. mai 1937. Far hennar, Josef Korbel, var ein [[Jødar|jødisk]] diplomat og var ein aktiv støttespelar av det første demokratiet i Tsjekkoslovakia representert av [[Tomáš Masaryk]] og [[Edvard Beneš]].<ref name="Michael Dobbs">Michael Dobbs: [http://www.anti-communistanalyst.com/josef_korbel.html Josef Korbel's Enduring Foreign Policy Legacy] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090822200639/http://www.anti-communistanalyst.com/josef_korbel.html |date=2009-08-22 }}, The Washington Post, side A05, 28. desember 2000</ref> Ho var det første barnet hans med kona Anna Spieglová, som òg var jøde. Seinare fekk dei òg dottera Katherine og sonen John.

Då Albright vart fødd, tenestegjorde faren som attaché ved den tsjekkoslovakiske ambassaden i Beograd. Signeringa av [[Münchenavtalen]] i 1938 og innlemminga av Böhmen og Mähren i det tredje riket i mars 1939 førte til at familien måtte flykta på grunn av kontaktane sine med Edvard Beneš.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 8-9</ref> Før flukta hadde Albrigths foreldre konvertert frå [[Jødedommen|jødedomen]] til [[den katolske kyrkja]].<ref>Ari Beker: [http://www.haaretz.com/print-edition/opinion/choosing-to-remain-a-forced-convert-1.200900 Choosing to remain a 'forced convert'], [[Haaretz]], 12. oktober 2006</ref> Under krigsåra heldt Albright til i England, medan faren arbeidde for Beneš si tsjekkoslovakiske eksilregjering. Dei budde først i Kensington Park Road i Notting Hill i London, der dei oppheldt seg under den verste delen av [[blitzen]]. Seinare flytta dei til Beaconsfield, og deretter til Walton-on-Thames i Surrey, sør for London.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 9-11</ref> I England deltok den unge Albright som eit flyktningebarn i ein film som var laga for å fremja sympati for flyktningane i London.<ref>''Madam Secretary'', 2003, side 9</ref>

Albright vart oppdregen som katolikk, men [[Konversjon i religion|konverterte]] til den episkopale kyrkja i USA ved bryllaupet sitt i 1959. Ho visste ikkje før seint i livet sitt at foreldra var jødiske, og at dei jødiske slektningane hennar i Tsjekkoslovakia var vortne utsletta under [[holocaust]], mellom dei tre av besteforeldra hennar.<ref>Michael Dobbs: [http://www.washingtonpost.com/wp-srv/politics/govt/admin/stories/albright020497.htm Albright's Family Tragedy Comes to Light], [[The Washington Post]], 4. februar 1997, side A01</ref>

=== Livet i USA ===
Albright heldt til ti år i Denver, og tok avgangseksamen ved Kent Denver School i Cherry Hills Village i 1955, der ho grunnla klubben til skulen for internasjonale relasjonar og vart den første presidenten hans.<ref>''Madam Secretary'', side 24</ref> Ho studerte statsvitskap ved Wellesley College i Wellesley, [[Massachusetts]], og tok avgangseksamen i 1959.<ref name="Madam Secretary s47">''Madam Secretary'', side 47</ref> Avhandlinga hennar dreidde seg om den tsjekkiske kommunisten [[Zdeněk Fierlinger]].<ref>''Madam Secretary'', side 43</ref> I 1957 vart ho amerikansk statsborgar og vart medlem av ''College Democrats of America''.<ref>''Madam Secretary'', side 34-35</ref>