Bahai

Versjonen frå 5. september 2004 kl. 06:09 av Olve Utne (diskusjon | bidrag)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)

Bahá'í-trua* er den yngste av av dei monoteistiske verdsreligionane. Ho har totalt over seks millionar tilhengarar på alle kontinenta. Religionen er den nest mest geografisk spreidde etter kristendommen. Grunnleggjaren Bahá'u'lláh* (1817-1892) understrekar «einskapen åt mennesja, slår fast at dei store religionane er som kapitel i éi bok og formulerer visjonen av ein ny verdsorden grunna på andelege prinsipp».

Bakgrunn

I Iran i år 1844 forkynte Báb* (1819-1850) at han var forløparen til den lova i alle religionar. Bábs følgjesveinar vart kalla bábíar. Bahá'u'lláh vart raskt ein av Bábs leiande forkynnarar, og i 1863 i Bagdad grunnla han bahá'í-religionen. Etter Bahá'u'lláhs forvisning og bortgang i det Hailage landet i 1892 fortsette sonen hans `Abdu'l-Bahá* (1844-1921) utbreiianga av trua. `Abdu'l-Bahás barnebarn Shoghi Effendi (1897-1957) vart utpeikt til bahá'í-trua sin beskyttar. Under hans inspirerte leiing vaks trua globalt. I dag blir det internasjonale bahá'í-samfunnet leia av det demokratisk valde Universelle Rettferdas Hus, med sete på Karmelfjellet i byen Haifa i det nordlege Israel.

Sosiale prinsipp

Dei sentrale prinsippa er Guds einskap, ei skapande kraft, Gud, som gjer seg kjent for menneska via Guds budberarar (eller profetar). Uavhengig leiting etter sanninga krevs og ein må fri seg frå fordommar og overtru. Bahá'u'lláh meiner at religion og vitskap må vera i harmoni. Religion må danne grunnlaget for einskap og kjærleik. Like rettar for kvinner og menn trengst for denne tidsalderen. Eit internasjonalt hjelpespråk bør bli utvikla og grunnleggjande utdanning for alle er nødvendig for økt forståing og betre kommunikasjon mellom landa. Det kreves også en rettferdig fordeling av jordens ressurser. Bahá'u'lláh påpeker nødvendigheten av utviklingen av globale føderale institusjoner for å sikre verdensfred. En felles valuta og myntenhet foreslås, for å forenkle økonomiske transaksjoner og forene verdens nasjoner.


Bahá'íenes helligste bok og hovedverk er Kitáb-i-Aqdas skrevet av Bahá'u'lláh selv i 1873. Boken består av 190 verser og utdypende kommentarer. Inneholdet spenner fra lover, formaninger, profetier, leveregler, arverett, organisering av et fremtidig verdenssamfunn. Den ble oversatt til engelsk i 1992. Andre hovedbøker er Visshetens bok [Kitab-i-Iqan] og De skjulte ord.

En ny kalender

Báb etablerte den nye tidsalderen med en ny kalender med året delt inn i 19 måneder bestående av 19 dager. Hver måned har et av Guds navn. Året har 9 helligdager. I tillegg er det fire/fem skuddårsdager. Nyttår feires når solen går inn i stjernebildet Væren. Dette skjer enten 20., 21. eller 22. mars.

Ritualer

Noen få og enkle ritualer finnes:

  • Et kort ekteskapsvers leses
  • Noen få begravningsregler finnes
  • Bahá'íer skal:
    • lese obligatoriske bønner hver dag og vende seg mot Qiblih (tilbedelsens punkt)
    • lese de hellige skrifter morgen og kveld
    • gjøre en pilgrimsreise en gang i livet om de har mulighet
    • undervise i Bahá'u'lláhs tro
    • støtte Bahá'í-saken praktisk, og økonomisk

(*) Skrivemåte og betydning

  • Bahá'u'lláh (بهاءالله på arabisk) betyr Guds Herlighet
  • Báb (باب på arabisk) betyr Porten
  • Bahá'í (Arab.) betyr den som følger lyset
  • `Abdu'l-Bahá (Arab.) betyr Bahás tjener

Eksterne lenker