Mercalliskalaen: Skilnad mellom versjonar

Sletta innhald Nytt innhald
s noe > noko, begrep > omgrep, ennå > enno
legg merke til at det er lovleg å skrive «noe», «noen», «bare», «tatt» og «ennå» på nynorsk, og da bør det få stå som det er. Retta desse tilbake igjen
Line 1:
'''Mercalliskalaen''' brukast for å gi intensiteten til eit [[jordskjelv]] ved å studere effekten til skjelvet på [[menneske]] og [[bygg]]verk. Han blei lagt fram av den [[Italia|italienske]] [[vulkanolog]]en [[Giuseppe Mercalli]] i [[1902]], og var i ålmenn bruk fram til [[Richterskalaen]] kom i [[1935]]. I nokrenoen land som [[USA]] og [[Australia]] er han ennoennå i bruk i ein nokonoe modifisert utgåve kjend som ''Den modifiserte intensitetskalaen til Mercalli'', gjengitt nedanfor. Forskjellen på den originale skalaen til Mercalli og denne er berrebare at han er modernisert nokonoe ved at det er teketatt inn omgrep som ''[[lastebil]]'' og ''[[seismograf]]'' og ved at han er [[språk]]leg forenkla; i det store og det heile ser han ut slik Mercalli laga han.
 
==Skalaen==
* (I) - Kjennast ikkje, men registrerast av seismografar.
* (II) - Kjennast sjeldensjeldan og da kun i dedei øvre etasjeneetasjane av bygningar.
* (III) - Kjennast av personar innandørs, som ein passerande lastebil.
* (IV) - Lydar frå vindu og dørar, glas og tallerkenar klirrar. Som eit passerande tog.
* (V) - Kjennast av alle. Ustabile gjenstandar veltar.
* (VI) - Bøker fallerfell ut av hyller. Tre ristar. Lettare skadar.
* (VII) - VanskeligVanskeleg å stå. Mange dårligedårlege byggverk skadesskadast.
* (VIII) - BetydeligeBetydelege skadar. Greiner knekkast.
* (IX) - Alminnelig panikk. Alvorlege skadar. Sprekkar i jordskorpa.
* (X) - Dei fleste bygningar rasar. Jernbaneskinner bøyast.
* (XI) - Jernbaneskinner skadast betydeligbetydeleg. Rørgater øydeleggast.
* (XII) - Nestan total øydelegging. Gjenstandar kastast opp i lufta.
 
Line 22:
 
[[Kategori:Seismologi]]
[[Kategori:SkalaerSkalaar]]
[[Kategori:Geologi]]