Lulesamisk: Skilnad mellom versjonar
Sletta innhald Nytt innhald
ref wiklund Merke: 2017-kjeldeendring |
Inkje endringssamandrag |
||
Line 15:
'''Lulesamisk''' er eit [[samisk språk]] i den [[uralske språk]]familien.
Det har ca. 2 000 talarar. Dei fleste lulesamane bur i [[Sverige]], nokre bur i [[Noreg]], dei fleste av dei på norsk side bur i [[Tysfjord kommune]].
==Alfabet==▼
Lulesamisk blir skrive med bokstavane i det norske og svenske alfabetet, slik at ''æ, ø'' blir brukt på norsk side og ''ä, ö'' på svensk side. I tillegg brukast ''á'' for lang [a:], og ''ŋ'' for [ŋ]. Den siste lyden vart tidlegare skrive ''ń'', i praksis (på grunn av 8-bits datasystem) ofte ''ñ''. Sjølv om nord- og lulesamisk er svært lik kvarandre språkleg er det store skilnader i skrivemåten. Denne skilnaden går attende til [[Rasmus Rask]] sitt framlegg til [[Nordsamisk ortografi|nordsamisk rettskriving]], lulesamisk heldt fast på den gamle, norsk-svenske skrivemåten, og skriv ''sjaddat'' og ''tjállet'' der nordsamisk har ''šaddat, čállit'' ('bli, skrive').▼
==Grammatikk==▼
=== Morfologi (Formlære) ===▼
'''For meir om dette emnet, sjå [[Lulesamisk morfologi]]''▼
I lulesamisk har alle andre ordklasser enn [[adverb]], [[interjeksjon]]ar, [[subjunksjon]]ar og [[konjunksjon]]ar ei rik bøying.▼
Lulesamiske substantiv blir bøygd i 9 kasus og 2 tal, og dei kan få lagt til [[possessivsuffiks]] (eigarendingar) bøygd i [[person]] (1., 2., 3.) og tal (eintal, total, fleirtal).▼
Lulesamisk skil seg frå nordsamisk ved å ha oppretthalde distinksjonen mellom [[genitiv]] og [[akkusativ]].▼
Nektingsverbet i lulesamisk blir bøygd i tempus, på same måten som i [[sørsamisk]].▼
=== Syntaks (Setningslære) ===▼
Lulesamisk setningslære skil seg lite frå den i nordsamisk, men har ein større tendens til SAOV-ordstilling (''subjekt - hjelpeverb - objekt - hovudverb'') enn det nordsamisk har. Lulesamisk har også eit større system av hjelpeverb.▼
==Historie==
Rad 58 ⟶ 38:
Frå 1. januar 2006 vart Tysfjord første lulesamiske kommune under samisk språkforvaltningsområde i Noreg. I sverige er kommunane [[Gällivare]], [[Arjeplog]] og [[Jokkmokk]] del av det samiske forvaltningsområdet, for lulesamisk (Gällivare også for nordsamisk).
▲==Alfabet==
▲Lulesamisk blir skrive med bokstavane i det norske og svenske alfabetet, slik at ''æ, ø'' blir brukt på norsk side og ''ä, ö'' på svensk side. I tillegg brukast ''á'' for lang [a:], og ''ŋ'' for [ŋ]. Den siste lyden vart tidlegare skrive ''ń'', i praksis (på grunn av 8-bits datasystem) ofte ''ñ''. Sjølv om nord- og lulesamisk er svært lik kvarandre språkleg er det store skilnader i skrivemåten. Denne skilnaden går attende til [[Rasmus Rask]] sitt framlegg til [[Nordsamisk ortografi|nordsamisk rettskriving]], lulesamisk heldt fast på den gamle, norsk-svenske skrivemåten, og skriv ''sjaddat'' og ''tjállet'' der nordsamisk har ''šaddat, čállit'' ('bli, skrive').
▲==Grammatikk==
▲=== Morfologi (Formlære) ===
▲'''For meir om dette emnet, sjå [[Lulesamisk morfologi]]''
▲I lulesamisk har alle andre ordklasser enn [[adverb]], [[interjeksjon]]ar, [[subjunksjon]]ar og [[konjunksjon]]ar ei rik bøying.
▲Lulesamiske substantiv blir bøygd i 9 kasus og 2 tal, og dei kan få lagt til [[possessivsuffiks]] (eigarendingar) bøygd i [[person]] (1., 2., 3.) og tal (eintal, total, fleirtal).
▲Lulesamisk skil seg frå nordsamisk ved å ha oppretthalde distinksjonen mellom [[genitiv]] og [[akkusativ]].
▲Nektingsverbet i lulesamisk blir bøygd i tempus, på same måten som i [[sørsamisk]].
▲=== Syntaks (Setningslære) ===
▲Lulesamisk setningslære skil seg lite frå den i nordsamisk, men har ein større tendens til SAOV-ordstilling (''subjekt - hjelpeverb - objekt - hovudverb'') enn det nordsamisk har. Lulesamisk har også eit større system av hjelpeverb.
==Litteratur==
| |||