Pitesamisk: Skilnad mellom versjonar
Sletta innhald Nytt innhald
Fauske: språket var i bruk i 2002 (ref. Bårjås 4 (2002), og det finst framleis morsmålstalarar der (ref. Sallto.no). |
s Faser ut prettytable |
||
(5 mellomliggjande versjonar av éin annan brukar er ikkje viste) | |||
Line 16:
[[File:Samica02 Cover.jpg|mini|Pitesamisk-svensk ordbok fra 2016]]
'''Pitesamisk''' eller arjeplogsamisk er eit [[samiske språk|samisk språk]] i den [[uralske språk]]familien. Dei få talarane som er att bur hovudsakleg i [[Sverige]],
I [[Sverige]] bur 30-40 talarar.<ref name=ordbok2016/> I Noreg har det vorte hevda at dei «siste som hadde pitesamisk som morsmål» skal ha døydd på 1950-talet,<ref>Maja Sojtarić og Dima Emelianov. [https://uit.no/Content/233133/Labyrint1_2011_web.pdf Frem fra glemselen] (pdf-fil). Labyrint. S. 37. Vitja 25. november 2019</ref> men pitesamiske språkbrukarar i [[Fauske kommune]] vart refererte til i kjelder frå tidleg i 2000-åra, <ref>''“Vuona bielen Fuosko komuvnan ájnegattja árjepluovsámegielav ságasti (...)”'' (Susanna Kuoljok: «Julevsámegiella», i ''[https://arran.no/sites/a/arran.no/files/baarjaas_2002.pdf Bårjås 4 (2002)]'', s. 10f.)</ref> og framleis i dag finst nokre få morsmålstalarar i Fauske kommune.<ref>[https://sallto.no/nytt/2024/02/21/var-horingsuttalelse-om-sprak-til-sametinget-21-februar-2024/ «Vår høringsuttalelse om språk til Sametinget 21. februar 2024»] på Sallto.no, publ. 21.02.2024.</ref>
==Utbreiing==
Språkområdet er på nordsida av [[Arvidsjaur]] og [[Arjeplog]], langs [[Pite älv]].<ref name=ordbok2016>{{webbref |url=https://www.nrk.no/sapmi/denne-nylanserte-ordboka-skal-redde-et-svaert-truet-sprak-1.13162759|titel=Denne nylanserte ordboka skal redde et svært truet språk|utgivare=NRK Sápmi|hämtdatum=2019-11-25}}</ref> Det norske språkområdet er avgrensa «av Saltenfjorden i nord og Ranfjorden i sør, og
I
= Grammatikk =
Line 32:
Pitesamisk har i følgje Lehtiranta 1992 s. 74 det klassiske 5-vokalsystemenet (hos Lehtiranta notert som ''i, u, e, å, a''):
{|
!
! {{highlight1}} | fremre
Line 55:
I tillegg har pitesamisk fire lange vokalar, to av dei er diftongert (hos Lehtiranta notert som ''ie, uo, aa, åå''):
{|
!
! {{highlight1}} | fremre
Line 255:
== Bakgrunnsstoff ==
*[https://snl.no/pitesamisk
*[http://www2.hu-berlin.de/psdp/ Pite Saami Documentation Project] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110127085744/http://www2.hu-berlin.de/psdp/ |date=2011-01-27 }}
* [http://giellatekno.uit.no/cgi/index.sje.nob.html Pitesamisk grammatisk analysator online]
* [https://sallto.no/saga/ Sallto.no]. Pitesamisk nettavis og kunnskapsbase utgjeve av Duaddara ráfe i Bodø.
|