Pitesamisk: Skilnad mellom versjonar
Sletta innhald Nytt innhald
s Faser ut prettytable |
|||
(37 mellomliggjande versjonar av 7 brukarar er ikkje viste) | |||
Line 9:
|talarar=ca. 25–50<ref>Per mai 2011 kjenner ein til ca. 30 personar i Sverige som snakkar pitesamisk, og den yngste av dei er i trettiårsalderen ifølgje forskaren [[Joshua Wilbur]]. Ordboksprosjektleiaren [[Nils-Henrik Bengtsson]] kjenner i tillegg til kring tjue som har morsmålskompetanse, men som ikkje brukar språket aktivt.</ref>|utbreiing=''Ikkje topp-100''
|familie=[[uralske språk|Uralsk]]<br /> [[samiske språk|samisk]]
|abc=
|nasjon=
|byrå=
|iso3=sje}}
[[Fil:BU200907_103_Arjepluovve.jpg|
[[File:Samica02 Cover.jpg|mini|Pitesamisk-svensk ordbok fra 2016]]
'''Pitesamisk''' eller arjeplogsamisk er eit [[samiske språk|samisk språk]] i den [[uralske språk]]familien. Dei få talarane som er att bur hovudsakleg i [[Sverige]],
I [[Sverige]] bur 30-40 talarar.<ref name=ordbok2016/> I Noreg har det vorte hevda at dei «siste som hadde pitesamisk som morsmål» skal ha døydd på 1950-talet,<ref>Maja Sojtarić og Dima Emelianov. [https://uit.no/Content/233133/Labyrint1_2011_web.pdf Frem fra glemselen] (pdf-fil). Labyrint. S. 37. Vitja 25. november 2019</ref> men pitesamiske språkbrukarar i [[Fauske kommune]] vart refererte til i kjelder frå tidleg i 2000-åra, <ref>''“Vuona bielen Fuosko komuvnan ájnegattja árjepluovsámegielav ságasti (...)”'' (Susanna Kuoljok: «Julevsámegiella», i ''[https://arran.no/sites/a/arran.no/files/baarjaas_2002.pdf Bårjås 4 (2002)]'', s. 10f.)</ref> og framleis i dag finst nokre få morsmålstalarar i Fauske kommune.<ref>[https://sallto.no/nytt/2024/02/21/var-horingsuttalelse-om-sprak-til-sametinget-21-februar-2024/ «Vår høringsuttalelse om språk til Sametinget 21. februar 2024»] på Sallto.no, publ. 21.02.2024.</ref>
==Utbreiing==
Språkområdet er på nordsida av [[Arvidsjaur]] og [[Arjeplog]], langs [[Pite älv]].<ref name=ordbok2016>{{webbref |url=https://www.nrk.no/sapmi/denne-nylanserte-ordboka-skal-redde-et-svaert-truet-sprak-1.13162759|titel=Denne nylanserte ordboka skal redde et svært truet språk|utgivare=NRK Sápmi|hämtdatum=2019-11-25}}</ref> Det norske språkområdet er avgrensa «av Saltenfjorden i nord og Ranfjorden i sør, og omfattar Beiarn, Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy, deler av Bodø og deler av Fauske kommuner.»<ref name=Sam>{{kjelde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/ |tittel=Fakta om samiske språk|vitja=2019-11-25|utgjevar=regjeringen.no}}</ref>
I Bodø driv det pitesamiske senteret Duaddara ráfe med arbeid for å revitalisera pitesamisk språk og kultur.<ref name=Sam/> På 2010-talet byrja nokre nordmenn få opplæring i språket.<ref name=ordbok2016/>
= Grammatikk =
== Fonologi (
▲[[Fil:BU200907_103_Arjepluovve.jpg|thumb|Tospråkleg vegskilt ved Árjepluovve (pitesamisk) / Arjeplog (svensk) i [[Arjeplogs kommun]] i [[Norrbottens län]] i Sverige. (foto: Bjørn Utne, 2008)]]
=== Vokalar ===
Pitesamisk har i følgje Lehtiranta 1992 s. 74 det klassiske 5-vokalsystemenet (hos Lehtiranta notert som ''i, u,
{|
!
! {{highlight1}} | fremre
Rad 44 ⟶ 53:
|
|}
I tillegg har pitesamisk fire lange vokalar, to av dei er diftongert (hos Lehtiranta notert som ''ie, uo, aa, åå''):
{|
!
! {{highlight1}} | fremre
Rad 70 ⟶ 79:
|}
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlege trekket [[stadieveksling]] og det sørlege trekket [[omlyd]] i større eller mindre grad.
=== Stadieveksling ===
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon (såkalla [[stadieveksling]]) etter visse grammatiske reglar:
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]] '' guo'''l'''ijt ~ gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
(Det same trekket finn vi att i den sørlege naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Rad 151 ⟶ 160:
|Fauske kommune
|}
<!-- frå lokalhistoriewiki -->
=== Vokalsystem ===
== Morfologi (
Pitesamisk har ni ulike kasus, [[nominativ]], [[akkusativ]] og [[genitiv]], dei lokale [[illativ]] (‘inn i’), [[inessiv]] (‘inni’) og [[elativ]] (‘ut av’), og dei ikkje-lokale adverbiale [[komitativ]] (‘med’), [[essiv]] (‘som’) og [[abessiv]] (‘utan’). Kasusbøyinga går fram av paradigmet for ''
▲Pitesamisk har ni ulike kasus, [[nominativ]], [[akkusativ]] og [[genitiv]], dei lokale [[illativ]] (‘inn i’), [[inessiv]] (‘inni’) og [[elativ]] (‘ut av’), og dei ikkje-lokale adverbiale [[komitativ]] (‘med’), [[essiv]] (‘som’) og [[abessiv]] (‘utan’). Kasusbøyinga går fram av paradigmet for ''juol'kie'' ‘fot’, ''riej'tuo'' ‘arbeidsreidskap’ og ''namma'' ‘namn’:
{| border=0
Rad 170 ⟶ 177:
! Nom
|
|-
Rad 176 ⟶ 183:
! Akk
|
|-
Rad 182 ⟶ 189:
! Gen
|
|-
Rad 188 ⟶ 195:
! Ill
|
|-
Rad 194 ⟶ 201:
! Ine
|
|-
Rad 200 ⟶ 207:
! Ela
|
|-
Rad 206 ⟶ 213:
! Kom
|
|-
Rad 212 ⟶ 219:
! Ess
|
|-
Rad 218 ⟶ 225:
! Abe
|
|}
Som det går fram av paradigmet, har pitesamisk [[stadieveksling]]
Pitesamiske verb blir bøygd i tre personar, to tempora, tre tal og fire modi. Nektingsverbet blir bøygd i tempus.
==Skriftspråk==
I 2014 kom ''A grammar of Pite Saami'' av [[Joshua Wilbur]],<ref>{{cite book|last=Wilbur|first=Joshua|title=A grammar of Pite Saami|year=2014|doi=10.17169/FUDOCS_document_000000020749}}</ref> 2015 kom ''Pitesamisk grammatik'' av [[Ann-Charlotte Sjaggo]]<ref>{{cite book|last=Sjaggo|first=Ann-Charlotte|title=Pitesamisk grammatik : en jämförande studie med lulesamiska|year=2015|doi=10.7557/10.3591}}</ref> og i 2016 ''Pitesamisk ordbok'', frå skriftserien [[Samica]].<!-- Referansen vis fotografi frå NRK sin journalist, av bok-forsida, hvor det står "Samica" --><ref name=ordbok2016/> Det offisielle skriftspråket som pitesamisk har hatt siden 2019.<ref>{{cite web|url=https://www.arjeplognytt.se/2019/08/21/pitesamiskans-skriftsprak-godkant/|title=Pitesamiskans skriftspråk godkänt|website=Arjeplognytt|access-date=2019-10-14}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.giella.org/articles/6YKrmI8lbgWVUc6KS7dyKp|title=Bihtánsámegiela čállinvuohki|website=giella.org|access-date=2019-12-05}}</ref> byggjer på desse tidligere arbeid om pitesamisk grammatikk, ordforråd og ortografi.
==Kjelder==
Rad 230 ⟶ 240:
=== Fotnotar ===
{{reflist}}
=== Bibliografi ===
* [https://glottolog.org/resource/languoid/id/pite1240 Glottolog: Bibilografi over pitesamisk språkforsking]
=== Litteratur ===
Rad 238 ⟶ 251:
* Lehtiranta, Juhani: Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 1992, ISBN 951-9403-55-8.
* [[Israel Ruong|Ruong, Israel]]: ''Lappische Verbalableitung dargestellt auf Grundlage des Pitelappischen.'' (''Uppsala universitets årsskrift''; 1943:10)
* Wilbur, Joshua (red.), 2016. ''Pitesamisk ordbok : samt stavningsregler'', Samica 2. Freiburg: Universität Freiburg.
* [http://langsci-press.org/catalog/book/17 Wilbur, Joshua 2014: ''A grammar of Pite Saami'']. Studies in Diversity Linguistics 5. Berlin: Language Science Press.
== Bakgrunnsstoff ==
*[
*[http://www2.hu-berlin.de/psdp/ Pite Saami Documentation Project] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110127085744/http://www2.hu-berlin.de/psdp/ |date=2011-01-27 }}
* [http://giellatekno.uit.no/cgi/index.sje.nob.html Pitesamisk grammatisk analysator online]
* [https://sallto.no/saga/ Sallto.no]. Pitesamisk nettavis og kunnskapsbase utgjeve av Duaddara ráfe i Bodø.
{{Samiske språk}}
{{Uralske språk}}
{{samar}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Samiske språk]]
[[Kategori:Pitesamisk språk| ]]
[[Kategori:Pitesamar]]
[[Kategori:Språk i Sverige]]
[[Kategori:Språk i Noreg]]
[[Kategori:Einskildspråk]]
|