Lulesamisk: Skilnad mellom versjonar
Sletta innhald Nytt innhald
→Indre språkhistorie: umesamisk har stadieveksling (rett nok hovudsakleg etter lang vokal) |
|||
(20 mellomliggjande versjonar av 4 brukarar er ikkje viste) | |||
Line 7:
|familie=[[uralske språk|Uralsk]]<br> [[samiske språk|samisk]]
|abc=[[latinsk alfabet|latinsk]]
|nasjon=
|byrå=Samisk språkråd
|iso2=smj
Line 14:
}}
'''Lulesamisk''' er eit [[samisk språk]] i den [[uralske språk]]familien.
Det har ca. 2 000 talarar. Dei fleste lulesamane bur i [[Sverige]], og nokre bur i [[Noreg]]
==Alfabet==
{{detaljar|Uttale av lulesamisk skriftspråk}}
Lulesamisk blir skrive med bokstavane i det norske og svenske alfabetet, slik at ''æ, ø'' blir brukt på norsk side og ''ä, ö'' på svensk side. I tillegg brukast ''á'' for lang [a:], og ''ŋ'' for [ŋ]. Den siste lyden vart tidlegare skrive ''ń'', i praksis (på grunn av 8-bits datasystem) ofte ''ñ''. Sjølv om nord- og lulesamisk er svært lik kvarandre språkleg er det store skilnader i skrivemåten. Denne skilnaden går attende til [[Rasmus Rask]] sitt framlegg til [[Nordsamisk ortografi|nordsamisk rettskriving]], lulesamisk heldt fast på den gamle, norsk-svenske skrivemåten, og skriv ''sjaddat'' og ''tjállet'' der nordsamisk har ''šaddat, čállit'' ('bli, skrive').
Rad 38 ⟶ 39:
==Historie==
Vi delar språkhistoria inn i indre og ytre
=== Indre språkhistorie ===
{{detaljar|Samisk språkhistorie}}
Dei samiske språka vart skilt frå austersjøfinsk for rundt 2000 år sidan. I løpet av tida fram til dei første skriftlege kjeldene for samisk (frå og med 1600-talet) delte det samiske urspråket seg inn i vestsamisk (frå [[sørsamisk]] til og med [[nordsamisk]]) og austsamisk. Den vestsamiske gruppa deler seg inn i ei sørleg gruppe ([[sørsamisk|sør-]] og [[umesamisk]]) og ei nordleg gruppe ([[pitesamisk|pite-]], lulesamisk og [[nordsamisk]]).
Den sørlege gruppa av vestsamiske språk er kjenneteikna ved [[omlyd]] heller enn [[stadieveksling]], og har i større grad halde på trykklette [[konsonant]]ar og [[vokal]]ar frå det finsk-samiske urspråket i bøyingsendingane sine. Den nordlege gruppa, inkludert lulesamisk, har forkorta og mista endingane sine, slik at der sørsamisk har ''gïelen'' og ''gïeleste'' som [[genitiv]] og [[elativ]] av ''gïele'' "språk", har lulesamisk formene ''giela'' og ''gielas'', av grunnforma ''giella''. Som det går fram av døma skil lulesamisk (og ume- og pitesamisk og alle samiske språk lenger nord) seg frå
Lulesamisk (og pitesamisk) er meir konservativ enn nordsamisk på fleire punkt:
Rad 54 ⟶ 55:
=== Ytre språkhistorie ===
{{detaljar|Lulesamisk ortografi}}
Det lulesamiske skriftspråket vart etablert av [[Lars Levi Læstadius]] ([[1800]]–[[1861]]) med det religiøse verket ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom ein kristen og ein ikkje-truande', 1837 el. 1839). I 1844 gav han ut ''Tåluts suptsasah'', ei bibelhistorie på 259 sider. Det vart gjeve ut ei salmebok på lulesamisk i [[1895]]. I byrjinga av
Frå 1. januar 2006 vart Tysfjord første lulesamiske kommune under samisk språkforvaltningsområde i Noreg. I sverige er kommunane [[Gällivare]], [[Arjeplog]] og [[Jokkmokk]] del av det samiske forvaltningsområdet, for lulesamisk (Gällivare også for nordsamisk).
==Referansar==
{{reflist}}
==Litteratur==
=== Bibliografiar ===
* [https://glottolog.org/resource/languoid/id/lule1254 Glottolog:
=== Ordbøker ===
* {{kjelde bok | forfattar = Grundström, Harald | utgjeve = 1946
* {{kjelde bok | forfattar = Kejonen, Olle | utgjeve = 2013 | tittel = 101 julevsáme verba. 101 lulesamiska verb | url = https://julevsameverba.wordpress.com/ }}
* {{kjelde bok | forfattar = Wiklund, K.B. | tittel = Lule-lappisches Wörterbuch | utgjeve = 1890 | stad =
=== Grammatikkar og artiklar om grammatikk ===
* Bartens, Raija 1972: ''Inarinlapin, merilapin ja [[Lulesamisk|luulajanlapin]] kaasussyntaksi''. Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia 148. 180 s.
* Heahttá, Sara Ellen Eira: ''Lulesamisk skriftspråk''. http://samediggi.no
* Kintel, Anders 1991: ''Syntaks og ordavledninger i lulesamisk''. Kautokeino : Samisk utdanningsråd.
Rad 86 ⟶ 92:
* Spiik, Nils Eric 1989: ''Lulesamisk grammatik''. Samskolstyrelsen.
* {{kjelde bok | forfattar = Wiklund, K. B. | utgjeve = 1891 | tittel = Laut- und Formenlehre der Lule-lappischen Dialekte | stad = Stockholm | url = https://saamilinguistics.files.wordpress.com/2016/05/wiklund1891.pdf }}
* Wiklund, K. B. 1901: ''Lärobok i lapska språket''. Uppsala: Lundequistska bokh. 1901.
* Ylikoski, Jussi 2017: Future time reference in Lule Saami, with some remarks on Finnish. [http://ojs.utlib.ee/index.php/jeful/issue/view/7.2 Eesti ja soome-ugre keeleteaduse ajakiri] 7 (2) s. 209-244.
* Ylikoski, Jussi 2022: Lule Saami. – Marianne Bakró-Nagy, Johanna Laakso & Elena Skribnik (eds), ''The Oxford Guide to the Uralic Languages''. Oxford: Oxford University Press.
==Bakgrunnsstoff==
=== Wikipedia ===
=== Institusjonar ===
Rad 102 ⟶ 107:
* Kurs i lulesamisk: [http://giellajhila.se/ Giellaj hilá] "Glöd till språket"
* Kurs i lulesamisk [http://www.ur.se/samasta/samasta1/ Sámásta] ... som tyder «tal samisk»
*[http://giellatekno.uit.no/cgi/index.smj.
*[http://divvun.no/ Lulesamisk stavekontroll]
Rad 113 ⟶ 118:
{{Samiske språk}}
{{Uralske språk}}
{{samar}}
[[Kategori:Samiske språk]]
[[Kategori:Lulesamisk språk|*]]
[[Kategori:Språk i Noreg]]
[[Kategori:Språk i Sverige]]
|