Trollheimen: Skilnad mellom versjonar

Sletta innhald Nytt innhald
YurikBot (diskusjon | bidrag)
s robot la til: de:Trollheimen
Rescuing 2 sources and tagging 0 as dead.) #IABot (v2.0.9.2
 
(33 mellomliggjande versjonar av 23 brukarar er ikkje viste)
Line 1:
{{Infoboks fjell
[[Fil:Trollheimen.JPG|mini|300px|Trollheimen om vinteren sett frå aust. Dalen som skjer i landskapet er Gjevilvassdalen og fjellet som er gryteforma til venstre i biletet heiter Okla. Foto av Hogne.]]
| kategori = fjellområde
[[no: | bilete = Trollheimen]].JPG
[[Fil:Trollheimen.JPG|mini|300px | bilettekst = Trollheimen om vinteren sett frå aust. Dalen som skjer i landskapet er Gjevilvassdalen og fjellet som er gryteforma til venstre i biletet heiter Okla. Foto av Hogne.]]
| høgd = [[Trolla]]: 1850
| land = Noreg
| område = [[Møre og Romsdal]]<br/>og [[Trøndelag]]
| koordinatar ={{koord|62|51|N|09|05|E|vising=pålinje,tittel|type:mountain}}
}}
 
'''Trollheimen''' er eit [[fjell]]område på grensa mellom [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal fylke|Møre og Romsdal]] og [[Sør-Trøndelag fylke|Trøndelag]]. I vest er fjella av alpin karakter, mens dei i aust er rolegare. Området er avgrensa av [[Surnadal kommune|Surnadal]] og [[Rindal kommune|Rindal]] i nord, [[Orkdal kommune|Orkdal]] og [[Dovrebanen]] i aust, [[Sunndal kommune|Sunndal]] i sør og fjordane i vest.
 
[[filFil:Norway counties Trollheimen.PNG|thumbmini|left|180pxvenstre|Trollheimen ligg i [[Møre og Romsdal]] og [[Sør-Trøndelag]]. Oversiktskart kan finnast [http://home.no.net/tbaugen/nasjonalparker/trollheimen.JPG her].]]
{{TOC right}}
 
== Historie ==
 
Gjennom millionar av år har [[isbre]]ar forma fjellområdet. Breane har laga [[u-dal]]ar i aust og elvar og stryk har laga [[v-dal]]ar i vest. Trollheimen var sannsynlegvis det området i landet som først smelta etter [[istid]]a, og funn som er opptil 9&nbsp;000 år gamle tyder på at det har budd mennseskemenneske i området sidan [[steinalderen]]. Fangst har vore matveg i alle tider, også no, særleg [[fugl]], [[Reinsdyr|rein]] og [[elg]]. No er området viktig for norsk [[friluftsliv]] og idrett som [[klatring|fjellklatring]].
 
Namnet ''«Trollheimen''» vart først føreslått av [[Håkon Løken]], og vart gitt til området av [[Trondheim Turistforeining]] i [[1880-åra]].
 
=== Arkeologiske funn ===
I Trollheimen finst mange spor av steingjerde frå steinalderen. Desse har vore nytta for å fanga inn reinsdyr og jaga dei utfor stup der reinsdyr vart drepne. Gjerda er svært gamle og nokon av dei ber spor av å ha vore der sidan den siste istida trekte seg attende. Dette er ein indikasjon på at desse jegerane var mellom dei første menneska som kom til Noreg etter istida. Sidan 1997 har det vore mange unormalt lange og varme somrar i området noko som har ført til at isbrear har smelta og avdekt mange prehistoriske funn som t.d. pilespissar. Nokre er meir enn 4&nbsp;000 år gamle, mens majoriteten er frå 1&nbsp;000 til 2&nbsp;000 år gamle. Om vintrane drog desse jegerane truleg til kysten (Sunndalsfjord, Surnadalsfjord, Todalen) for å unngå dei harde vêrtilhøva i fjella. Dei som går nære isbrear om sommaraen og hausten er oppmuntra til å halda utkikk etter prehistoriske funn.
 
== Natur ==
[[fil:Gjevillvatnet.JPG|mini|300px|Gjevillvatnet i Trollheimen.]]
Trollheimen dannar eit klimaskilje mellom landsdelane og har fleire freda område:
* Noregs første landskapsvernområde [[Innerdalen]] (1967),
* Trollheimen landskapsvernområde i Rindal, Surnadal, Sunndal, [[Oppdal]], [[Rennebu]] og [[Meldal]] (1&nbsp;165&nbsp;km&sup2;, 1987),
* Svartåmoen naturreservat i SunndalSurnadal og Rindal (12&nbsp;650 dekar, 1987; utvida 1999),
* Minilldalsmyrane naturreservat i Oppdal og Rennebu (1878 dekar flatmyr, 1990).
 
Området er kjendkjent for ein spanande fjellflora og her veks mellom anna den sjeldne planten [[norsk malurt]].<ref>{{Citation [|title=arkivkopi |url=http://www.trollheimsporten.no/Default.asp?WCI=DisplayGroup&WCE=1662&DGI=1662] |accessdate=2006-03-18 |archive-date=2006-01-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060110020750/http://www.trollheimsporten.no/default.asp?WCI=DisplayGroup&WCE=1662&DGI=1662 |url-status=yes }}</ref>
 
Mellom dei høgste fjella er [[Trolla]] (1850 moh.), [[Såtbakkollen]] (1840 moh.), [[Dronninga]] (1816 moh.), [[Kongen]] (1806 moh.), [[Blåhø]] (1672), [[Snota]] (1668) og [[Trollhetta]] (1614).
Rad 29 ⟶ 39:
 
== Næringsliv ==
Det er særleg [[jordbruk]], [[turisme]] og [[vasskraft]] som verter driveviktige næringsvegar i Trollheimen.
 
[[Fil:Innerdalst%C3%A5rnet_cows.jpg|mini|Innerdalstårnet]]
=== Jordbruk ===
Trollheimen tilbyr godt [[beite]] og samla tal på [[sau|smale]] er mellom 10 og 12&nbsp;000 dyr. Det ervert eidrive [[Reinsdyr|tamreinreindrift]]stamme her med ein stammeomlagom lag 2&nbsp;500 dyr[[reinsdyr|rein]]. I tillegg er det mindre mengder storfe. Det finst ikkje villrein i Trollheimen lenger.
 
=== Turisme ===
Det er mykje [[turisme]] i området og her er fleire hytter i turistnettet til [[Den Norske Turistforeining]]. Hyttene som vert drive av [[Trondheims turistforeining]] er [[Trollhytta]], [[Gjevilvasshytta]] og [[Jøldalshytta]]. Turistforeininga kallar turen mellom desse hyttene for ''Trekanten''. [[Kristiansund og Nordmøre Turistforeining]] driv den sjølvbetjentesjølvbetente hytta ''Vollasetra''.
 
Dalane i Trollheimen ligg på omlagom lag 500 til 700 m.o.hmoh. medan fjellmasivafjellmassiva ligg frå 1000 til 1850 mmoh.o.h slik at høgdeskilnaden er stor på turane. Gåturane vert ikkje karakterisert som serssærs krevandekrevjande, men klatreulykker forekjemskjer og fjellet har i enkelte tilfelle krevdkravd liv. Mellom anna har fleire omkomme i Trolla-massivet .<ref>[http://www.sunndal.com/preview.asp?id=689]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref> [http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article192992.ece].</ref>
 
I [[vinter]]halvåret er det køyrd opp fine [[ski]]løyper kringom i området.<ref> [http://www.oppdal.com/dialog.aspx?action=image&imageid=1268] </ref> Særleg i [[påske]]veka er det mykje folk i dei. Det står omlagom lag 1500 hytter kringom i Trollheimen. Flest hytter er det rundt Skarvatnet og Gjevilvassdalen i Oppdal, Resdalen i Meldal og på Nerskogen i Rennebu. Det er auka interesse for å nytta Trollheimen i [[reiselivsnæringa]].
 
=== Vasskraft ===
Mellom 1960 og 1980 vart mykje av [[vasskraft]]a i Trollheimen er bygd ut. 75 % av vasskraftpotensialet i Trollheimen er no bygd ut og over halvparten av vassoverflata er regulert. Dette gjev ein [[midlare årsproduksjon]] på nesten 1&nbsp;800 [[GWh]] (frå omlagom lag 380 [[MW]] [[installasjon]]).
 
=== ForskningForsking ===
''Kårvatn'' har [[Norsk institutt for luftforskning]] hatt ein målestasjon sidan [[1978]]. Målingane syner at dette er eit av dei områda i Nord-Europa med minst [[ureining]]. Slik har Kårvatn vorte ein viktig referansestasjon.
 
== Anna ==
[[Fil:Spegelsalen i Trollheimen.jpg|thumb|250pxmini|Spegelsalen i Trollheimen opnaropna seg enkelte år. Det er spådd at det blir sjeldnare i framtida grunna klimaskifte. ({{Foto: |Richard Strimbeck)}}]]
 
=== Spegelsalen og Blåsalen ===
 
Om lag 5 timars gåtur nord for Gjevilvasshytta ligglåg det fram til 2007 eit par [[isgrotte]]r kalla ''«Spegelsalen''» og ''«Blåsalen''». Isgrottene ervar danna av at det gårgjekk ei [[elv]] gjennom [[isbre|fonna]] som ligg mellom ''Svarttjønnin'' og ''Blåhøtjønna''. Det ervar berre i enkelte år at desse isgrottene opnaropna seg og då kankunne ein med ei god [[lykt]] gå opptil 300 [[meter]] inn under isbreen.
 
Spegelsalen har vorte kalla ein ''«Iskatedral''» og ervar eit serssærs spanande syn med mange fargespel, lange og vaksne istappar og stort rom. [<ref>http://www.klikk.no/DBGfx/Articles/ap4409.jpg]{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Det vertvart arrangert turar hit og det har vore arrangert [[kunstutstilling]] [inne i Spegelsalen.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.benthowesen.com/inspiration/index.html] |accessdate=2006-03-11 |archive-date=2007-10-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071008160747/http://www.benthowesen.com/inspiration/index.html |url-status=yes }}</ref> Det er likevel knytt risiko til å vere inne i Spegesalen.ein isbre.
Det er likevel risiko forbunde med å vere inne i ein isbre.
 
På grunn av klimaskiftet krympar isbreane, og i november 2007 kollapsa taket over isgrottene og dei er no borte.<ref>{{Citation|title=Speilsalen og Blåsalen kollapset|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article985304.ece|website=adressa.no|date=2007-11-26|accessdate=2021-10-12|language=nb|last=NTB|archive-date=2021-10-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20211028165311/https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article985304.ece|url-status=yes}}</ref>
På grunn av klimaskiftet krympar isbreane, og ein trur at desse isgrottene kan bli borte.
 
[[Fil:Spegelsalen i Trollheimen 2.jpg|thumb|150pxmini|Spegelsalen tilbyrbaud på katedralstemning med mange fargespel. (Foto: Richard Strimbeck)]]
 
== BakgrunnsstoffKjelder ==
* [http://www.tt.no/ Trondheims turisforeining]
* [http://www.mrtur.no/location.php?lo_id=NO_troll Molde og Romsdals Turistforening]
* [http://www.walkingworld.com/home/index.asp?id=33&nid=229 Walking World om Trollheimen]
* [http://www.fjellforum.net/viewthemeforum.php?t=10 Debattforum for Trollheimen.]
 
=== Kjelder ===
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Trollheimen «Trollheimen»] på [[:nb:|Bokmålswikipediaen]]
* «Trollheimen» i [[Store norske leksikon]]
* [http://www.walkingworld.com Walking World]
* [http://www.fylkesmannen.no/digimaker/documents/FRVPL-TROLLH_k779Bm52334LH.pdf Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde]
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Trollheimen|Trollheimen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 13. desember 2005.''
{{refslutt}}
===Referansar===
{{fotnoteliste}}
 
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.tt.no/ Trondheims turisforeining]
* [http://www.mrtur.no/location.php?lo_id=NO_troll Molde og Romsdals Turistforening] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20050901015836/http://www.mrtur.no/location.php?lo_id=NO_troll |date=2005-09-01 }}
* [http://www.walkingworld.com/home/index.asp?id=33&nid=229 Walking World om Trollheimen]
* [http://www.fjellforum.net/viewthemeforum.php?t=10 Debattforum for Trollheimen.] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060109034637/http://www.fjellforum.net/viewthemeforum.php?t=10 |date=2006-01-09 }}
 
[[kategori:Landskap i Noreg]]
[[kategori:Friluftsliv i Noreg]]
[[kategori:Fjell i Møre og RomsdalNordmøre]]
[[kategori:Fjell i Sør-Trøndelag]]
[[kategoriKategori:LandskapFjellkjeder i Noreg]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Trollheimen| ]]
 
{{tidlegare utvald|år=2006}}
 
<!-- interwiki (no,sv,da first; then other languages alphabetically by name) -->
 
[[no:Trollheimen]]
[[de:Trollheimen]]