Trening: Skilnad mellom versjonar

Sletta innhald Nytt innhald
s +bilde
s Attenderulla endring gjord av 193.156.161.145 (diskusjon) til siste versjonen av Masum Ibn Musa
Merke: Attenderulling
 
(37 mellomliggjande versjonar av 24 brukarar er ikkje viste)
Line 1:
[[fil:The Soga brothers practising swordstrokes on a heap of snow.jpg|mini|'Sogabrørne trener [[sverd]]slag mot ei snøfonn.' Japansk tresnitt av [[Utagawa Kuniyoshi]].]]
[[fil:DumbbellLateralRaise.JPG|mini|[[Styrke]]trening.]]
[[fil:Staff Sgt. Kelvin Leggett receives help from Staff Sgt. John House while performing core training.jpg|mini|[[Boksing|Boksetrening]] med instruktør. {{foto|Larry A. Simmons}}]]
'''Trening''' er systematisk oppøving av særskilde evner og eigenskapar med det mål å kunne yte betre innanfor eit felt, eller for å halde yteevna ved like.
 
'''Trening''' er systematisk oppøving av særskilde evner og eigenskapar med det mål å kunne yte betre innanfor eit felt, eller for å halde yteevna ved like. Med «trening» meiner ein ofte '''fysisk trening''', som har som mål å endra (som regel forbetra) dei [[fysiologi]]ske (fysiske), [[psykisk]]e og [[sosial]]e eigenskapane til ein organisme (t.d. [[menneskekroppen]]).
Innan yrkesopplæring er trening i ulike teknikkar og til dømes i handsaming av [[maskin]]er og [[verkty}} ein viktig del av opplæringa ved sida av den boklege lærdommen. I [[idrett]]en kan trening vere fysisk og psykisk aktivitet som tek sikte på å gjere ein meir uthaldande og ledig og å auke styrken, farten, samordningsevna og sjølvtrua. For personar som har hatt til dømes [[slag]] eller har vorte kvesta i [[trafikkulukke]]r kan fysisk og mental trening gjere at dei på tross av skadene kan kome attende i god vigør.
 
Innan yrkesopplæring er trening i ulike teknikkar og til dømes i handsaming av til dømes [[maskin]]er og [[verkty}}verktøy]] ein viktig del av opplæringa ved sida av den boklege lærdommen. I [[idrett]]enFor kanpersonar treningsom verehar fysiskfått ognedsett psykisk aktivitet som tek sikteyteevneågrunn gjereav einsjukdom meireller uthaldande og ledig og å auke styrkenulukker, farten, samordningsevna og sjølvtrua. For personar som har hatt til dømes [[hjerneslag|slag]] eller har vorte kvesta i [[trafikkulukke]]r, kan fysisk og mental trening gjere at dei på tross av skadeneskadane kan kome attende i god vigør.
==Bakgrunnsstoff==
{{commons2|Category:Exercise}}
 
== Fysisk trening ==
{{spire}}
[[fil:DumbbellLateralRaise.JPG|mini|[[Styrke]]trening. {{foto|George Stepanek}}]]
Ved hjelp av fysisk trening prøver ein å endra eigenskapane som ligg til grunn for kroppen si yteevne. Innan [[idrett]] kan trening vere aktivitet som tek sikte på å gjere ein meir uthaldande og ledig og å auke styrken, farten, samordningsevna og sjølvtrua. Ein kan til dømes ha som mål å bli ein betre [[ski]]løpar eller [[sjakk]]spelar, ha sterkare [[musklar]] eller mindre [[kroppsfeitt]], eller ikkje bli [[andpusten]] når ein går i trapper.
 
Fysisk trening skil seg frå fysisk aktivitet ved at hovudmålet med trening er å oppnå ei kroppsleg endring, medan fysisk aktivitet hovudsakleg er lystbetont, og endringar i kroppen som han fører til ikkje er den viktigaste grunnen til å driva med aktiviteten.<ref>Bokmålswikipediaartikkelen [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trening&oldid=2707168 «Trening»] som viser til Gjerset m.fl. ''Treningslære'' (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2006)</ref>
<!-- interwiki (no, sv, da first; then others alphabetically by name -->
[[kategori:utdanning]]
 
=== Treningsformer ===
[[de:Training]]
*[[Styrke]]trening: Maksimal styrketrening ([[1RM]]-trening), trening for maksimal muskelvekst ([[kroppsbygging]]), [[uthaldande styrketrening]] (trening av [[muskulært uthald]]).
[[en:Training]]
 
[[he:אימון]]
*[[Uthald]]strening: [[Aerob]] [[intervalltrening]], [[langkøyring]], [[anaerob]] tempointervalltrening)
[[lt:Treniravimas]]
 
[[ja:訓練]]
*[[Spenst]]trening: [[Vertikal]] spensttrening og [[horisontal]] spensttrening
 
==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
 
{{idrettsspire}}
 
[[kategori:trening| ]]
[[kategori:utdanning]]
[[kategori:mosjon]]
[[kategori:fysiologi]]