„Benutzer:Happolati/Spielwiese 4“ – Versionsunterschied

aus Wikipedia, der freien Enzyklopädie
Zur Navigation springen Zur Suche springen
Inhalt gelöscht Inhalt hinzugefügt
manglet ett ord inni der :-)
imported>Egilk
Omformuler
Zeile 23: Zeile 23:
Austlid hadde etter artium gjennomført infanteriskole og avlagt agronomeksamen. Han tjenestegjorde som speider i flyavdelingen til Hæren og gikk infanteriets våpenskole. I 1938 ble han utnevnt til kaptein.<ref name="Falne" />
Austlid hadde etter artium gjennomført infanteriskole og avlagt agronomeksamen. Han tjenestegjorde som speider i flyavdelingen til Hæren og gikk infanteriets våpenskole. I 1938 ble han utnevnt til kaptein.<ref name="Falne" />


Han var leder for 40 menn som var sparsomt utstyrt, og hadde ansvar for regjeringens beskyttelse da de flyktet mot [[Dombås]] etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]]. Ved Hagevollen nord for [[Dovre]] ble han skutt og drept av tyske [[soldat]]er . I følge ''[[Våre falne]]'' som ble utgitt etter krigen ble han skadet og lagt inn på Ulekleiv Hotell. Austlid skal ha omkommet da hotellet ble bombet i brann.<ref name="Falne" /> Det har blitt hevdet, blant annet i bøkene ''Krigen i Norge'' fra [[1955]] og [[Trygve Lie]]s memoarer ''Leve eller dø'' fra samme år, at han falt i bakhold av tyske fallskjermjegere. Situasjonen førte til at Austlid ble karakterisert som uaktsom og dårlig til å dømme situasjonen, ifølge de nevnte bøkene.
Som leder for et kompani 40 mann, sparsommelig utstyrt, hadde han etter [[angrepet Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge i april 1940]] ansvar for regjeringens beskyttelse da de flyktet mot [[Dombås]]. Ved Hagevollen nord for [[Dovre]] ble han skutt og drept av tyske [[soldat]]er . I følge ''[[Våre falne]]'' som ble utgitt etter krigen ble han skadet og lagt inn på Ulekleiv Hotell. Austlid skal ha omkommet da hotellet ble bombet i brann.<ref name="Falne" /> Det har blitt hevdet, blant annet i bøkene ''Krigen i Norge'' fra [[1955]] og [[Trygve Lie]]s memoarer ''Leve eller dø'' fra samme år, at han falt i bakhold av tyske fallskjermjegere. Situasjonen førte til at Austlid ble karakterisert som uaktsom og dårlig til å dømme situasjonen, ifølge de nevnte bøkene.


I senere tid har imidlertid nye opplysninger kommet frem i lyset. I lokalavisa [[Dagningen]] i [[1985]] ble det trykket en serie om kampene på Dovre. Der hadde journalist Minda Flatum [[intervju]]et flere soldater i troppen til Eiliv Austlid, og de fortalte en annen historie. Flere personer arbeidet så med å finne frem flere opplysninger, blant annet sønnen Bjørnar Austlid og lokalhistoriker Egil M. Kristiansen fra [[Stange]]. Han har ført disse opplysningene i Stange Historielags årbok i [[1988]], og senere i boka ''Da tyskara kom'' fra [[1990]].
I senere tid har imidlertid nye opplysninger kommet frem i lyset. I lokalavisa [[Dagningen]] i [[1985]] ble det trykket en serie om kampene på Dovre. Der hadde journalist Minda Flatum [[intervju]]et flere soldater i troppen til Eiliv Austlid, og de fortalte en annen historie. Flere personer arbeidet så med å finne frem flere opplysninger, blant annet sønnen Bjørnar Austlid og lokalhistoriker Egil M. Kristiansen fra [[Stange]]. Han har ført disse opplysningene i Stange Historielags årbok i [[1988]], og senere i boka ''Da tyskara kom'' fra [[1990]].

Version vom 17. August 2009, 20:46 Uhr

Vorlage:Infoboks militær person Eiliv Austlid (født 6. mai 1899 i Ullensvang,[1] død 15. april 1940) var en norsk bonde og kaptein under andre verdenskrig.

Austlid var sønn av folkehøyskolestyrer Andreas Austlid fra Gausdal, og Gunhild Offigsbø fra Lom. Han giftet seg i 1925 med Dagny Landheim (f. 1904) fra Løten. Sammen hadde de fem barn.

Austlid hadde etter artium gjennomført infanteriskole og avlagt agronomeksamen. Han tjenestegjorde som speider i flyavdelingen til Hæren og gikk infanteriets våpenskole. I 1938 ble han utnevnt til kaptein.[1]

Som leder for et kompani på 40 mann, sparsommelig utstyrt, hadde han etter det tyske angrepet på Norge i april 1940 ansvar for regjeringens beskyttelse da de flyktet mot Dombås. Ved Hagevollen nord for Dovre ble han skutt og drept av tyske soldater . I følge Våre falne som ble utgitt etter krigen ble han skadet og lagt inn på Ulekleiv Hotell. Austlid skal ha omkommet da hotellet ble bombet i brann.[1] Det har blitt hevdet, blant annet i bøkene Krigen i Norge fra 1955 og Trygve Lies memoarer Leve eller dø fra samme år, at han falt i bakhold av tyske fallskjermjegere. Situasjonen førte til at Austlid ble karakterisert som uaktsom og dårlig til å dømme situasjonen, ifølge de nevnte bøkene.

I senere tid har imidlertid nye opplysninger kommet frem i lyset. I lokalavisa Dagningen i 1985 ble det trykket en serie om kampene på Dovre. Der hadde journalist Minda Flatum intervjuet flere soldater i troppen til Eiliv Austlid, og de fortalte en annen historie. Flere personer arbeidet så med å finne frem flere opplysninger, blant annet sønnen Bjørnar Austlid og lokalhistoriker Egil M. Kristiansen fra Stange. Han har ført disse opplysningene i Stange Historielags årbok i 1988, og senere i boka Da tyskara kom fra 1990.

De nye opplysningene tilsier at tyskerne allerede var oppdaget, og Austlid ønsket å sende en fortropp. Han ble kommandert av Trygve Lie til å rykke frem uten fortropp med ordene: «Det har vi ikke tid til. Dere som tilhører Norges elitekompani, skal være redde for noen forfrosne tyskere, det er for galt. Bare kjør igjennom.»[2] Austlid utførte ordren. Med regjeringen i bil kun kort avstand bak, ble de angrepet. Austlid beordret så motangrep på tyskerne, vel vitende om at hvis de hadde overgitt seg ville regjeringen bli tatt til fange, fikk Austlid med seg fem-seks frivillige. Austlid stormet frem over et åpent jorde for å ta den tyske stillingen, og ga slik regjeringens biler mulighet til å komme unna. Kloss opp i den tyske stillingen ble Austlid truffet, falt om og døde.

I 2002 ba Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Roar Haugen, Forsvarsdepartementet å vurdere utdeling av Krigskorset, til Austlid. Lederen av Krigsdekorasjonsrådet, Geirmund Ihle, tilbakeviste imidlertid dette kravet med begrunnelse at regjeringen Gerhardsen satte sluttstrek av utdeling av Krigskorset i 1949. Gruppen som arbeider for Austlids sak avviste imidlertid dette som en holdbar begrunnelse.[3][4] I statsråd 26. juni 2009 ble det besluttet å gjeninnføre tildeling av Krigskorset. Forsvarssjef Sverre Diesen har innstilt Eiliv Austlid som mottaker av Norges høyeste utmerkelse. I så tilfelle vil han bli den første som får tildelt Krigskorset siden 1949.

Kilder

  • Munthe-Kaas, Otto: Operasjonene gjennom Romerike, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Romsdalen, Krigen i Norge, 1955
  • Kristiansen, Egil M.: Da tyskera kom, Stange Historielag, 1990, ISBN 8290139462

Referanser

Vorlage:Reflist


Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Norske offiserer Kategori:Personer fra Ullensvang kommune Kategori:Fødsler i 1899 Kategori:Dødsfall i 1940

  1. a b c Våre falne, første bok, utgitt av Den norske stat, 1949.
  2. Dagbladet - Eiliv kan få Krigskorset for å ha reddet regjeringen i 1940, 2009
  3. «Ingen krigskors etter 1949», Aftenposten, 17. september 2002
  4. «Kapteinen som døde to ganger», Aftenposten, 16. september 2002